Det gule riket (Chromista) er det nest minste riket, med om lag 27 000 kjente arter på verdensbasis og cirka 1 800 arter kjent fra Norge. Trolig omfatter riket også svært mange uoppdagede arter i Norge.[2] De norske artene er fordelt mellom 13 rekker, hvorav kiselalgene (Bacillariophyta) utgjør den største med nær 450 norske arter.
Beskrivelse
Okeralgene (Ochrophyta), som blant annet inkluderer tang og tare, utgjør den nest største rekken med nær 400 arter. Andre store rekker er fureflagellatene (Miozoa), Stråledyr (Radiozoa, også kalt Radiolaria) og eggsporesoppene (Oomycota).
Kiselalger Bacillariophyta er en artsgruppe vi vet svært lite om. I Norge er det påvist 446 arter, mens vi antar vi har mer enn 2 500 uoppdagete arter.
Eggsporesopper, rekke Oomycota, har vi ganske god kunnskap om. Det er påvist 137 arter i Norge, men vi antar det kan finnes 8 til.
Det gule riket inkluderer både encellede og flercellede organismer. De fleste artene har klorofyll og får energi fra fotosyntese, men det finnes også grupper innenfor riket som har mistet klorofyllet sekundært og som skaffer seg energi ved å livnære seg på andre organismer. En av disse gruppene er sporedyrene (Apicomplexa), som blant annet inkluderer malariaparasitten. Man antar at det gule riket stammer fra en encellet eukaryot organisme uten klorofyll, men at denne organismen så tilegnet seg klorofyll fra planteriket ved at den tok opp i seg en rødalge og inngikk symbiose med den.[1]
Utbredelse
Det er i 2018 påvist 1801 arter i det gule riket i Norge. Av disse lever 461 i ferskvann, 246 på land og 1094 i havet.[1] I tillegg regner vi med at det finnes 5 514 uoppdagede arter i det gule riket i Norge. Det gule riket er det riket hvor andelen ukjente arter er vurdert å være høyest. Det totale artsantallet inkludert ukjente arter er anslått å være 7 315, hvilket i så fall innebærer at kun 25 % av det norske artsmangfoldet er kjent. Samtidig må det påpekes at det er knyttet til dels stor usikkerhet til mange av estimatene over ukjente arter, noe som igjen henger sammen med at mange av artsgruppene er dårlig undersøkt og at kunnskapshullene er store.[2]
Kunnskapsstatus
Vår kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi er gjennomgående dårlig hos de ulike gruppene innenfor Chromista. Unntaket er rekke Eggsporesopper Oomycota og rekke stråledyr Radiozoa. Ut over dette er det ingen grupper som scorer over «svak kunnskap» på noen av de tre parameterne. Gruppens taksonomi er gjennomgående dårlig utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er jevnt over ustabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger bidrar til usikkerhet i artsantallet for vårt område. De påviste artenes utbredelse i Norge er ikke tilfredsstillende kjent. Det finnes et betydelig antall arter hvor vi kun har sporadiske funn som gir lite innsikt i totalutbredelsen. De påviste artenes økologi i Norge er ikke tilfredsstillende kjent. For flertallet av artene mangler vi viktig kunnskap om levevis og samspill med andre organismer.[2]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
