Den tyrkiske invasjonen av Kypros (gresk: Τουρκική εισβολή στην Κύπρο, tyrkisk: Kıbrıs Barış Harekâtı) var et tyrkisk overraskelsesangrep på Kypros. Tyrkias begrunnelse for invasjonen var at en gresk militærjunta hadde tatt makta gjennom et kupp.
De tyrkiske troppene gikk i land på Nord-Kypros den 20. juli 1974, etter et forgjeves forsøk på å få Storbritannia til å intervenere. Tungt utstyrte tropper gikk i land like før solnedgang, og klarte å erobre 3 prosent av Kypros innen en våpenhvile ble tvunget igjennom. 5000 gresk-kyprioter hadde innen da flyktet fra hjemmene sine.
Til tross for at FN lyktes i å tvinge gjennom en våpenhvile i den tidlige fasen, feilet de i å løse konflikten raskt nok. Den greske militærjuntaen kollapset dagen etter at våpenhvilen trådte i kraft, og Tyrkia krevde at kypriotiske myndigheter umiddelbart aksepterte Tyrkias krav om opprettelse av en tyrkisk stat nord på øya og en befolkningsutveksling. Når det ble klart at partene ikke kom til enighet, fornyet Tyrkia sine angrep. Tyrkiske tropper hadde stor fremgang, og erobret 38 prosent av øya. Innen nok en våpenhvile var nådd, hadde tusenvis av grekere flyktet fra nord.
Den nye våpenhvilen innebar en deling av øya, og en fungerende buffersone under FNs oppsyn ble innsatt. Etter delingen var det store folkestrømmer begge veier, da tyrkisk-kyprioter ønsket å bo i den tyrkiske sonen mens gresk-kyprioter ønsket å bo i områdene som fortsatt ble styrt av de kypriotiske myndighetene. Innen 1975 var det kun 20,000 grekere igjen i nord for våpenhvilelinjen.
Den 13. februar 1975 erklærte Tyrkia opprettelsen av Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som frem til idag kun er anerkjent av Tyrkia.
Den tyrkiske politikken, som gikk ut på å tvinge en tredjedel av øyas greske befolkning bort fra hjemmene sine i det okkuperte nord og å forhindre dem i å returnere, blir ofte sett på som etnisk rensning.[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14]