| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den russisk-tyrkiske krig i årene 1568 til 1570 var innledningen til en rekke konflikter mellom Det osmanske riket og Tsar-Russland om kontrollen i svartehavsområdet. Casus belli i krigen i 1568–1570 var strid om Astrakhan-khanatet.
I 1556 erobret Ivan den grusomme Astrakhan-khanatet og de første militære sammenstøtene kom i 1568 ved Volga, for å forhindre at russerne realiserte en plan med å bygge en kanal mellom Volga og Don. Året etter angrep den osmanske sultan Selim II byen Azov med en stor flåte, men dette mislyktes, da angrepsflåten ble utsatt for et voldsomt uvær. Samme år gikk osmanene, med støtte fra Krim-khanatet til angrep med 15 000 janitsjarer og 2 000 kavalerister, samt tatarstyrker.
I 1570 ba Ivan om fredsavtale med osmanene, og det ble inngått en fredstraktat i Konstantinopel.
Autoritetsdata
