Under Napoleonkrigene våren 1808 ble 20 000 hjelpesoldater sendt av den franske keiseren Napoleon til Danmark, mange av disse var spanske. Danmark-Norge var alliert med Frankrike, og denne troppeflyttingen var et ledd i angrepet mot Skåne i Sverige. Stedene som de spanske soldatene ble innlosjert var Roskilde, Langeland, Odense, Skanderborg og Holbæk. Innlosjeringen av soldatene forekom ofte privat. Noen av soldatene hadde med koner og barn.[1][2][3][4][5]
De spanske hjelpetroppene ble aldri benyttet i krigstjeneste, og soldatene gjorde etter noen måneder oppgjør mot sine franske offiserer, noe som forekom etter at Spania hadde forlatt alliansen med Frankrike. I dansk historie er dette oppgjøret best beskrevet gjennom brenningen av Koldinghus. Danskenes møter med de spanske soldatene er beskrevet av Hans C. Andersen i Da spanjolene var her fra 1865, og Spanioler og franskmennene av Steen Steensen Blichers fra 1898.[2] [6][7]
De fleste reiste hjem til Spania med skipet Royal Navy for å delta i oppstanden mot det franske styre der. Noen valgte å bli, og en del fikk etter lokalhistoriske beretninger barn med danske kvinner. Ifølge etnologen og daværende leder for Holbæks museum, Lene Floris, kan det være flere tusen dansker med spansk herkomst, som resultat av denne militære tilstedeværelsen. Slektsforskere i Danmark har funnet dokumentasjon for at etternavn som Augustineus og Panduro stammer fra de spanske soldatene i 1808. Sistnevnte stammer fra soldaten Isidoro Panduro i Almansa-regimentet, som giftet seg med en dansk bondedatter fra Viby. Forfatteren Leif Panduro regnes som en del av denne slekten.[8][9][10]
Noen av slektsforbindelsene til de spanske soldatene mangler i en del tilfeller dokumentasjon i danske kirkebøker, men dette har ofte sammenheng med at mange av soldatene dro før farskapet ble registrert.[8]