Burgh kommer fra den opprinnelige betydning av borough (angelsaksiskeburh), «bolig» eller nærmere bestemt «bolig innenfor befestet by». Det er utviklet fra urgermanske*burgs, «bygdeborg», som i norrøne og norskeborg.[1]
På engelsk omtaler man området som «The Five Burghs» eller oftest som «The Five Boroughs». Hver av de fem burgher ble styrt som et dansk jarledømme som kontrollerte landområdene rundt en befestet burh, som fungerte som sentrum for politisk makt. Disse herskerne var antagelig i begynnelsen underlagt deres overherrer i det norrøne kongedømmet Jorvik (dagens by York).[2] og ledet sine egne hærer tidvis uavhengig, men som regel i allianse med herskerne i deres naboområder. I tillegg til de fem burgher var det også et antall meget store danske bosetninger i sør, inkludert Northampton og Bedford som eksisterte på tilsvarende vis.
Som følge av den danske erobringen i 1016 greide en jarl Sired å sikre seg det nyopprettede jarldømmet de fem burgher under kong Knut den store i 1019.[3] Ved 1035 var det derimot lagt inn under jarledømmet til Leofric (968-1057), jarl av Mercia.
