Monument over David og Johann Fabricius på gravfeltet på Osteel
Bakgrunn
David Fabricius var sønn av en smed i Esens. Lite er kjent om hans barndom og ungdom. Han gikk på latinskolen i Norden og formodentlig i Braunschweig. Han sa senere at Heinrich Lampadius († 1583) i Braunschweig hadde undervist ham i astronomi og matematikk. Etter skoleavslutningen studerte han fomodentlig i Helmstedt.
Karriere, forskning
Etter en kort studietid ble han i en alder av tyve år innsatt i tjeneste som protestantisk pastor i Resterhafe ved Dornum.
Fra denne tid og fremover beskjeftiget han sg intensiv med astronomi. Han observerte sol, måne, stjerner, planeter, kometer og polarlys og stod i brevveksling med store lærde som Tycho Brahe, Simon Marius og Johannes Kepler. Med den sistnevnte utvekslet han mellom 1601 og 1609 førti brev, for det meste om planeten Mars. Han foretok mange reiser og gjorde mange bekjentskaper. Da Tycho Brahe fra 1597 til 1599 oppholdt seg i Wandsbek var David Fabricius en av dem som oppsøkte ham.
Den 13. august 1596 registrerte David Fabricius som førstemann stjernen Omikron Cetis foranderlighet (i stjernebildetHvalfisken). Demnne stjerne gjennomgikk i løpet av en periode på rundt 331 dager sin lysstyrke - ved maksimum var stjernen klar og tydelig; ved minimum omtrent umulig å se for det blotte øye. Av denne grunn omtalte han stjernen i sine brev som res mira; fra Johannes Hevelius' tid har stjernen båret navnet Mira, «den forunderlige». Mira ble navngivende for en helklasse av langperiodiske foranderlige stjerner.
Ved siden av astronomien beskjeftiget David Fabricius seg også med meteorologi. Han noterte værobservasjoner i et «Calendarium» som er blitt bevart for ettertiden. Han undersøkte stjernenes mulige innflytelse på de jordiske luftstrømmers bevegelser.
I 1589 anferdiget han under tittelen «Nie und warhafftige Beschrivinge des Ostfreslandes» det første Ostfrieslandkart trykket i Ostfriesland.
Fabricius steg i sin landsherres gunst, og ble i 1603 forflyttet til Osteel.
I 1611 vendte hans sønn Johann (den eldste av syv sønner) tilbake fra studiene i Leiden og medbragte et teleskop. Ved observasjon av solen i februar 1611 la han merke til mørke flekker. Far og sønn Fabricius gjenomførte felles observasjoner og kunne slå fast at disse uten tvil fantes. Ved hjelp av flekkenes bevegelse over den synlige solskive kunne David Fabricius finne ut solens rotasjonstid. Riktinok hadde både Galileo Galilei i Pisa og Thomas Harriot i London i 1610 sett solflekkene, omtrent samtidig som Johann Fabricius også Christoph Scheiner i Ingolstadt. Men Johann Fabricius var den første som forfattet og offentliggjorde en vitenskapelig avhandling om fenomenet.
Fabricius-minnestein ved kirken i Resterhafe
David Fabricius' endelikt er noe kuriøs og innhyllet i mysterium. Kort før sin død skal han ha holdt en preken hvori han hevdet at visste om en viss gåse- og hønsetyv, men ikke ville prisgi navnet. I et horoskop han selv hadde utferdiget, hadde han funnet at 7. mai 1617 ville bringe ulykke med seg, og han holdt seg derfor innendørs i sitt hjem. Om kvelden anså han faren for over,og la ut på en spasertur. På veien ble han slått ihjel av en bonde, Frerik Hoyer, med en torvspade. Hoyer følte seg åpenbart blottlagt som tyv, og var blitt rasende. Han ble dømt til døden for sin ugjerning, og henrettet ved steile og hjul.
