På Danmarks plass og området rundt (Solheimsgaten og Solheimsviken) er det idrettsanlegg, videregående skole, NAV-kontor, avisredaksjoner, restauranter, leger, tannleger, apotek, post, frisører, treningsstudio, bensinstasjon, taxiholdeplass og en rekke butikker, boligblokker, servicetilbud og næringsvirksomheter. I 2013 ble et psykiatrisksykehus tatt i bruk. Like sør for plassen er Kronstadparken med en byste av Arne Bendiksen som først stod lenger oppe i Solheimsgaten.[2] Ferdig utbygget vil området få rundt 3.500 arbeidsplasser, 350 boliger, butikker, bevertning og annen næringsvirksomhet.
I 1913 planla Bergen kommune å omregulere området Krohnsmindemyren, og tenkte seg en sirkelformet plass i krysset der Fjøsangerveien, Michael Krohnsgate og Pinnelien (dvs. den nåværende Ibsens gate) støter sammen. Strøket trengte et sentrum med butikker og torgboder, og i 1919 presenterte reguleringssjefen i Bergen en ny plan for plassen, som nå var blitt kvadratisk, men helt annerledes enn dagens Danmarksplass. Kommunen eide de østlige delene av plassen, men langs Solheimsgaten var det mange private eiere, slik at kommunen måtte foreta flere ekspropriasjoner. Plassen skulle gi strøket sentrumspreg med sine sammenhengende, fireetasjers bygninger på begge sider. I 1935 ble arkitekt Ole Landmark engasjert til å tegne fasader og grunnplan for 15 bygninger, mens tomtene ble solgt enkeltvis til private utbyggere i 1936. Bygningene ble reist i årene 1938-42, men plassen ble aldri fullført etter Landmarks tegninger. Heller ikke kom det noe offentlig bad som planlagt.[3]
Fjøsangerveien hadde vært preget av små trehus og industri. Bare deler av Ole Landmarks planer ble oppført i omarbeidet versjon av Einar Oscar Schou. Schou droppet tårnet og fikk bygd de to L-formete blokkene mot Ibsens gate. Landmark bidro likevel med Forum kino og sittetribunen på Krohnsminde idrettsplass, men på vestsiden overtok BOB og brøt helt med intensjonen for plassen ved å reise fire høyblokker i 1963. Bergens Tidende oppga at dette var «pent, praktisk og moderne», mens Landmark i Morgenbladet påpekte: «Disse nybygg slår alle rekorder i arkitektonisk heslighet.» Før 2000 var hans storbyplass forvandlet til et veikryss med ni kjørefiler på det bredeste.[4]
Den søndre hovedinnfartsåren til byen (Fjøsangerveien, del av E39) går over Danmarks plass, og krysser her veiforbindelsen Ibsensgate-Michael Krohns gate, som er sterkt trafikkerte hovedveier i øst-vestlig retning. Området er derfor preget av trafikk. Hvert døgn passerer mer enn 62 000 kjøretøyer gjennom Danmarks plass,[7] flertallet langs nord/syd aksen. Området er sterkt plaget av luftforurensning, særlig i vinterhalvåret når det såkalte «giftlokket» legger seg over området. 11. januar2010 var Bergen Europas mest forurensete by, med 349,2 mikrogram NO2 (nitrogendioksid) pr m³ målt på Danmarks plass.[8]
Bygging av Mindetunnelen fra strekningen nord for Danmarks plass til Fjøsanger har vært foreslått som en løsning som kan få bort køene og forurensningen i store deler av Bergensdalen, ved at hoveddelen av trafikken nord-sør ledes under jorden.