Danishmendene var et tyrkiskdynasti som hersket i det nord-sentrale og østlige Anatolia i de 11. og 12. århundrene. De var opprinnelig sentrert rundt Sivas, Tokat og Niksar, strakte seg så langt vest som Ankara og Kastamonu en stund og så langt sør som Malatya som de erobret i 1103. Tidlig i det 12. århundre var danishmendene rivaler av seldsjukkenesRum-sultanat som kontrollerte mye av territoriet rundt danishmendenes landområder. De hadde også omfattende kamphandlinger med korsfarerne.
Grunnleggeren
Dynastiet ble etablert av Danishmend Gazi som det finnes lite historisk informasjon om og som vanligvis ble skrevet lenge etter hans død.
Hans tittel eller navn, Dānishmand eller mer nøyaktig Dāneshmand (persisk: دانشمند), betyr «lærd mann». Danishmenddynastiets ledere hadde per 1134 også tittelen malik («kongen») som ble tillagt dem i anerkjennelse for deres militære suksesser av abbaside-kalifenAl-Mustarshid, selv om beyene («emirene») til danishmendene før 1134 også retrospektivt kan henvises til malik. Danishmend Gazi selv ble alternativt kalt «Danishmend Taylu».[1]
Dynastiet
Danishmendene etablerte seg i Anatolia i etterspillet til slaget ved Manzikert i 1071 hvor seldsjukkene beseiret Østromerriket og erobret det meste av Anatolia. Gazi dro fordel av dynastiske krangler blant seldsjukkene etter at sultan Suleyman I av Rum døde i 1086 til å etablere sitt eget dynasti i det sentrale Anatolia. Hovedstaden var antagelig først etablert i Amasya.[2]
Bohemond II av Antiokia ble i 1130 drept i et slag med Gazi Gümüshtigin etter å ha kommet det armenske kongedømmet Kilikia som Gümüshtigin hadde invadert, til unnsetning. Gümüshtigin døde i 1134, og hans sønn og etterfølger Mehmed hadde ikke farens og bestefarens kampånd. Han er renet som den første byggeren av Kayseri som tyrkisk by, til tross for hans relativt korte styre.
Da Mehmed døde i 1142, ble danishmendenes landområder delt mellom hans to brødre, Melik Yaghibasan som beholdt tittelen «melik» og hersket fra Sivas, og Ayn el-Devle som hersket fra Malatya.
Seldsjukkenes sultan, Kilij Arslan II, angrep i 1155 Melik Yaghibasan som søkte hjelp hos Nur ad-Din, zengidenes emir i Mosul. Men da Nur ad-Din døde i 1174 ble Sivas landområder innlemmet i sultanatet. Fire år senere ble danishmendene i Malatya beseiret og også innlemmet, noe som markerte slutten på danishmendenes styre.
Danishmendene i folkediktning
Danishmend Gazi er den sentrale figuren i et romantisk epos, Danishmendnâme, hvor han feilaktig identifisert med en arabisk kriger, Sidi Battal Gazi, som levde i det 8. århundre. Deres bedrifter er flettet sammen.
Nesten alle danishmendenes herskere gikk inn i tradisjonen til tyrkisk folkelitteratur hvor de alle henvises til som «Melik Gazi».[3] Derfor er der «graven til Melik Gazi» i byene Niksar, Bünyan, Kırşehir, langs Zamantı-elva nær borgen av samme navn (Zamantı) og andre steder i Anatolia. Mange av disse er mye besøkte templer og tilhører forskjellige danishmend-herskere. Melikgazi er også navnet på et av de sentrale distriktene i byen Kayseri. Samme enheten i navn kan også gjelde andre bygninger bygget av danishmendene.
