Right Livelihood Award (2006) Gandhi Peace Award (1976) Whistleblower Prize (2003) Norwin S. Yoffie Career Achievement Award (2004)[7][8] American Book Awards (2003) Olof Palme-prisen (2018)[9] Pillar award (2021)[10] Dresdenprisen
Ellsberg er også kjent for det økonomiske «Ellsberg-paradokset» som han fremla i sin avhandlingRisk, Ambiguity, and the Savage Axioms i 1961.[13]
Bakgrunn
Ellsberg ble født i Chicago, men vokste opp i Detroit, og i årene 1953-57 var han tilknyttet US Marine Corps; under Suez-krisen tjente han ved USAs sjette flåte. I 1957 begynte han å studere ved Harvard University hvor han tok en doktorgrad i økonomi i 1959. Han ble ansatt av RAND Corporation, et selskap som utfører dybdeanalyser for amerikanske myndigheter. Etter to års tjeneste som rådgiver for øverstkommanderende i stillehavsregionen, ble han rådgiver i det hvite hus, og satt i flere utvalg under Cuba-krisen, der han utarbeidet retningslinjer for bruk av atomvåpen. 1964-65 var han spesialrådgiver i Pentagon under forsvarsminister Robert McNamara, og arbeidet med planer for eskalering av Vietnamkrigen, som han personlig var sterkt imot. I 1965 var han del av staben ved USAs ambassade i Saigon. I 1967 returnerte han til RAND i USA, og var den første som sammen med de to prosjektlederne leste hele rapporten US Decision-making in Vietnam 1945-68, senere kjent som «Pentagon-papirene», bestilt av McNamara og skrevet av 36 forfattere. Rapporten var stemplet top secret, og det ble bare delt ut 15 kopier; to av dem gikk til RAND. I 1968 ble Ellsberg utnevnt til rådgiver for Henry Kissinger,[14] president Richard Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver, som senere skulle kalle Ellsberg «USAs farligste mann, som for enhver pris må stanses».[15]
I oktober 1969 tok han fatt på kopiere rapportens 7 000 sider, side for side, i Santa Monica der RAND hadde kontor, iblant med hjelp av sin 13 år gamle sønn og sin tidligere RAND-kollega Anthony Russo som oppmuntret ham til å lekke rapporten. Russos kjæreste tilbød praktisk hjelp i form av Xerox-kopimaskinen han brukte: «Jeg tok for gitt at det jeg foretok meg, brøt en eller annen lov.»[16]
Pentagon Papers
Våren 1971 Ellsberg kontaktet flere ledende demokrater som hadde kritisert Vietnam-krigen, deriblant William Fulbright og George McGovern.[17] I halvannet år hadde han tilbudt en rekke medlemmer av Kongressen å lese rapporten; men ingen brydde seg.[18]
Han innså at han måtte lekke «Pentagon-papirene» til pressen, og 13. juni 1971 publiserte The New York Times første del av den 7 000 sider lange rapporten. New York Times ble pålagt å stanse trykkingen av det som var planlagt som en artikkelserie, men Ellsberg klarte å få Washington Post til å trykke rapporten uansett. Da også de fikk trykkeforbud, kontaktet han Boston Globe og St. Louis Post-Dispatch som tok opp hansken.[19] Offentliggjøringen av rapporten satte fyr på debatten i USA, som utviklet seg til gatekamper, tåregass, studentboikotter og sivil ulydighet. Men Ellsberg og ytringsfriheten fikk medhold i høyesterett 30. juni 1971. Saken mot Ellsberg ble henlagt da det kom for dagen at Nixon hadde bestilt et innbrudd hos Ellsbergs psykiater. Dette innbruddet førte til at Ellsberg senere vitnet mot Nixon da Watergate-saken gikk for retten. Denne saken tvang president Nixon til å gå av.[20]
RUC, Danmark. 26. oktober 2004. Merk at det er 10 sekunder med svart skjerm i begynnelsen.
Rettslig og politisk etterspill
Ellsberg, som forstod at FBI snart ville få tak i ham, tross avisenes kildevern, gikk under jorden til han den 28. juni offentlig overga seg til påtalemyndighetene i Boston. Han ble tiltalt for tyveri, konspirasjon og spionasje og regnet med å måtte tilbringe resten av sitt liv i fengsel.
Etter Watergate
Han forsvarte og lovpriste offentlig Katharine Guns lekkasje av hemmeligstemplet materiale angående invasjonen av Irak i 2003. Den 28. september 2006 ble det kjent at Ellsberg var tildelt Right Livelihood Award 2006 for sin innsats som varsler under Vietnamkrigen.
I februar 2023 fikk han påvist kreft i bukspyttkjertelen, og døde i sitt hjem i juni samme år, 92 år gammel.[21]
^[1] Helge Carlsen og Ole Torp: «De sa jeg hadde blod på hendene», NRK, 3. juni 2015
^Ellsberg, Daniel (1961): «Risk, Ambiguity, and the Savage Axioms» i: Quarterly Journal of Economics75 (4), s. 643–669. doi:10.2307/1884324. JSTOR 1884324.
^Grete Gaulin: Fakta om Ellsberg i «USAs farligste mann», Aftenposten innsikt, juni 2011
.jpg)
