Daniel Bell

Daniel Bell
Født		10. mai 1919[1][2][3][4] Lower East Side
Død		25. jan. 2011[1][2][5][3] (91 år) Cambridge[6]
Beskjeftigelse		Sosiolog, skribent, universitetslærer, journalist, informatiker, kommentator, lærer
Akademisk grad		Ph.d. (utdannet ved: Columbia University, studieretning: sosiologi)[7]
Utdannet ved		Columbia University City College of New York St Antony's College
Barn		David Bell
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet[8] W.E.B. Du Bois Career of Distinguished Scholarship award (1992)[9] Æresdoktor ved Keio-universitetet Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

Daniel Bell (født 10. mai 1919 i New York City, død 25. januar 2011 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk sosiolog, forfatter, redaktør og professor ved Harvard University. Han sto sentralt i samfunnsvitenskapelig debatt om utviklingstendenser i det moderne samfunn og var den som lanserte begrepet det postindustrielle samfunn.^[10]

Liv og virke

Bakgrunn

Hans foreldre, Benjamin og Anna Belotsky, var opprinnelig fra Øst-Europa. Etter at de flyttet til USA og Lower East Side på Manhattan i New York, begynte de å arbeide i klesindustrien.^{[trenger referanse]}

Hans far døde da Bell var åtte måneder gammel og han vokste opp hos slektninger sammen med moren og sin eldre bror. I 1932, da Bell var 13 år gammel, endret familien etternavnet fra Bolotsky til Bell. Han ble uteksaminert fra Stuyvesant High School og City College of New York med en bachelorgrad i naturvitenskap og samfunnsvitenskap i 1938, før han studerte i ett år ved Columbia University.

Karriere

Bell begynte som administrerende redaktør i magasinet The New Leader i 1941.^{[trenger referanse]} På 1960-tallet underviste han sosiologi, blant annet ved Columbia University og deretter ved Harvard University frem til han gikk av i 1990.

Bell er best kjent for sine mange nyskapende bidrag til studiet av post-industrialisme. Han har blitt beskrevet som en av de ledende amerikanske intellektuelle i etterkrigstidens USA. Hans tre mest kjente verk er The End of Ideology, The Coming of Post-Industrial Society og The Cultural Contradictions of Capitalism.^[11]

Bell var den første som lanserte begrepet det postindustrielle samfunn. Likeså er informasjonssamfunnet hans begrep.^{[trenger referanse]}

Bell underviste også som professor ved University of Cambridge i England. Han var en representant for teknologisk determinisme.^{[trenger referanse]}

Han ble valgt til medlem av American Academy of Arts and Sciences i 1964. Bell mottok ærestitler fra Harvard, University of Chicago, flere andre universiteter i USA, og fra Keio University i Japan. Han mottok en Lifetime Achievement Award fra American Sociological Association i 1992. Han mottok Prix Alexis de Tocqueville av den franske regjeringen i 1995.

Hans sønn, David Bell, er professor i fransk historie ved Princeton University, og hans datter, Jordy Bell, var akademisk administrator og lærer ved Marymount College i New York, før hun gikk av i 2005. Bell var bosatt i Cambridge i Massachusetts, sammen med sin kone Pearl Bell, en litteraturkritiker.

Referanser

1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Bell, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013886, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Kunstarkivet, abART person-ID 139797, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
5. «Daniel Bell, Ardent Appraiser of Politics, Economics and Culture, Dies at 91», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 26. januar 2011, besøkt 11. mars 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
7. ProQuest document ID 302046611, besøkt 20. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID daniel-bell^{[Hentet fra Wikidata]}
9. www.asanet.org^{[Hentet fra Wikidata]}
10. SNL
11. Ahead of the curve, Schumpeter, The Economist, Feb 3rd 2011