DS «Sigurd Jarl» (kallesignal JSHC / LEUN) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 8. mai 1894. Skipet var byggnummer 147 ved Akers mekaniske verksted i Kristiania, og kontraktssummen var 380 000 kroner. Skipet ble først satt inn på ruten Hamburg – Vestlandet – Vadsø, og gikk med hvitmalt skrog som turistskip om sommeren. I 1897 gikk hun en enkelttur i hurtigruten, og fra juni 1899 gikk hun som avløserskip. I 1908 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 23. april 1940 ble DS «Sigurd Jarl» senket i nærheten av Molde av tyske bombefly. Vraket ble hevet, men reparasjon ble for kostbart. I 1947 ble vraket solgt til Fredrikstad Mekaniske Verksted for opphugging.
Historie
DS «Sigurd Jarl» som turistskip i Geiranger omkring 1905.
Foto: Anders Beer Wilse
DS «Sigurd Jarl» var bygd med tanke på bruk i rederiets Hamburg-rute, og det var på denne ruten skipet først ble satt inn. Om sommeren ble skroget hvitmalt, skorsteinen fikk rederiets «cruise-farger», og skipet gikk langs norskekysten som turistskip. I 1896 var hun på verksted for oppussing av innredningen og maskinvedlikehold. I 1897 kolliderte hun med DS «Valund» i nærheten av Bergen, og måtte på verksted for reparasjon. 11. september 1901 grunnstøtte hun nord for Ålesund, men kom av grunnen ved egen hjelp. Skipet måtte imidlertid til Bergen for å reparere propellen og utbedre skader på skroget. I november 1902 gikk DS «Sigurd Jarl» noen turer i ruten Bergen – Newcastle (Storbritannia). Høsten 1907 gikk hun som avløserskip i hurtigruten mellom Bergen og Vadsø.
I hurtigruten
I 1908 ble DS «Sigurd Jarl» ombygd og oppgradert for 100 000 kroner, og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 16. mars 1912 gikk skipet i ruten Oslo – Tromsø – Vadsø da hun grunnstøtte på et undervannsskjær ved Jæren. Lasten ble losset, og med assistanse fra Det Stavangerske DampskibsselskabslokalrutebåterDS «Robert» og DS «Skjold» kom hun seg av skjæret. I 1920 var DS «Sigurd Jarl» ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for ombygging. Hun fikk større skorstein, nye kjeler og innebygget midtskipshus. I april 1931 ble 3. plass (3. klasse) oppgradert med ny spisesalong og nytt promenadedekk. 22. november 1931 fikk skipet et maskinhavari i Vestfjorden i Nordland, og skipet måtte slepes til Bodø av hurtigruteskipet DS «Erling Jarl». I oktober 1935 gikk hun på grunn ved Tyrhaug fyr i Edøyfjorden på Nordmøre, og ble slept til Trondheim for reparasjon.
Ved krigsutbruddet i Norge den 9. april 1940 var DS «Sigurd Jarl» i Ålesund på nordgående. Rundturen nordover ble avbrutt, og skipet ble rekvirert av de norske myndighetene. 21. april 1940 ble DS «Sigurd Jarl» angrepet av et tysk bombefly mens hun lå ved Bolsøya i Moldefjorden, men ble ikke truffet. To dager senere, 23. april, lå skipet i Vågseterbukta nær Molde, da hun igjen ble angrepet av tyske fly. Denne gangen ble skipet truffet og sank.[1] Alle ombord var forberedt på angrep, og ingen omkom. I november 1942 ble vraket hevet og kjøpt tilbake av NFDS for 160 000 kroner. Hun ble slept til Fredrikstad Mekaniske Verksted for å repareres, og verftet anslo reparasjonskostnadene til 1,7 millioner kroner. Rederiet var ikke villig til å bruke så mye penger, og besluttet derfor å ikke reparere vraket. I 1947 ble vraket solgt til Fredrikstad Mekaniske Verksted for 16 000 kroner, og i juli samme år videresolgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i Stavanger for opphugging.
Skipet
Ved levering i 1894 var tonnasjen 884,29 bruttoregistertonn, 547,48 nettoregistertonn, og lasteevnen var 470 dødvekttonn. DS «Sigurd Jarl» hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med tre kraner; to forut og en midtskips. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 060 ihk (indikerte hestekrefter) og 178 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet oppnådde 13,9 knop på prøveturen, mens normal marsjfart var 12,5 knop. Dette gjorde DS «Sigurd Jarl» til et av de raskeste skipene i Norges handelsflåte da hun ble levert. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 292 passasjerer i kystfart, 506 i lokalfart, og 78 i europeisk fart. Hun hadde 78 køyeplasser fordelt på 1., 2. og 3. plass (klasse). I 1933 fikk skipet installert radiotelefon, og i 1937 ble hun utstyrt med ekkolodd, radiopeileutstyr og elektrisk logg.
