Presidentens frihetsmedalje (1994) Pacem in Terris Award Labor Hall of Honor (1998)[8] Gandhi Peace Award (1989) Greatest Public Service Benefiting the Disadvantaged (1973) California Hall of Fame (2006)
César Estrada Chávez (1927–1993) var en amerikansk fagforeningsleder og blant grunnleggerne av National Farm Workers Association[9] (NFWA - «den nasjonale gårdsarbeiderforening»). Sammen med Dolores Huerta[10] gikk Chavez i 1962 inn for å støtte filippinskegårdsarbeideres krav om bedre arbeidsforhold i Delano, California. På den tiden tjente mange migrantarbeidere bare 40 cent i timen og ble nektet å organisere seg.[11]
Chavez' grep var å sende ut et enkelt spørreskjema om navn, adresse og hvor mye arbeiderne selv mente de burde hatt i lønn. 80 000 svarte. I november 1962 innkalte han til det første møtet i foreningen, og 287 møtte. I 1964 vant NFWA sin første rettssak mot en arbeidsgiver som underbetalte sine ansatte. I mai 1956 ble leien for et skur med blikktak hevet fra US$ 18 til 25. NFWA oppfordret til betalingsnekt, tok saken til retten og vant. 17 000 familier var da organisert, og i september 1965 besluttet de seg for å gå til streik - snart kjent som «druestreiken». I 1970, etter fem års streik og boikott, hadde 80 % av Californias druedyrkere bøyd seg for fagforeningens krav om skikkelig lønn, syketrygd, arbeidsledighetsstønad og forbud mot DDT og andre miljøgifter. Dette var de første lønnsavtaler inngått i amerikanske landarbeideres historie.[12]
Bakgrunn
Chavez vokste opp i et lite adobehus som familien ble fralurt. Ghavez' far gikk med på å rydde 80 acres i bytte mot 40 acres som grenset til hans eiendom. Avtalen ble brutt, og eiendommen solgt til en Justus Jackson. Familien Chavez ble av advokat rådet til å ta opp lån og kjøpe området. Da de ikke kunne betale rentene på lånet, kjøpte advokaten tomten tilbake og solgte den til den opprinnelige eieren. Chavez sa senere at sans for rettferdighet er ikke den beste delen av vår natur, men også den som er det sanneste i oss.[13]
I 1938 flyttet familien til California. I juni 1939 slo de seg ned i San Jose, i et nabolag kalt Sal Si Puedes[14] («Hopp (vekk) om du kan», «Flykt om du kan»), trolig et navn gitt av innvandrere fra Puerto Rico fordi området var en slum; men også en henvisning til strevet om man kjørte seg fast i sølen på jordveiene nær den nåværende San Antonio Street.[15] Chavez mislikte skolen, der det var forbudt å snakke spansk som var hans førstespråk. Han opplevde å bli slått med linjal for å ha brutt forbudet. Noen skoler var segregerte; på integrerte skoler opplevde han en del rasisme. Ialt gikk han og broren Richard på 37 skoler. Selv fikk han sin skolegang avbrutt i 1942 fordi hans far Librado ble skadet i en ulykke, og han ville spare sin mor, Juana, for å slite i markene. I 1946-48 tjente han i U.S. Navy som fortsatt var segregert. I 1948 giftet han seg med Helen Fabela; etter hvert fikk de åtte barn. Chavez var en ivrig leser på sin fritid og opptatt av fredsvenner som Frans av Assisi og Mahatma Gandhi.[16]
Streiken
Druestreiken i Delano begynte i september 1965 da drueplukkere av ulik bakgrunn krevde valg på hver arbeidsplass, slik at alle arbeidere fikk ta stilling til dannelse av en fagforening. Da dette ble nektet dem, og det ikke fantes juridisk støtte for kravet i National Labor Relations Act av 1935,[17] vedtok landarbeiderne å gå til streik. Sommeren 1967 innledet United Farm Workers Organizing Committee (UFWOC) et forsøk på organisering av drueindustrien, og henvendte seg først til det største selskapet, Guimarra. Da kravet ble avvvist, gikk 950 av Guimarras tusen ansatte til streik. I samarbeid med Californias arbeidsdepartement og immigrasjonsmyndighetene ble de streikende erstattet med utenlandske streikebrytere; men da møtte Guimarra et annet problem - varene deres ble i stor grad boikottet av kjøperne. Andre drueselskaper som også avviste tilbudene om mekling fremsatt av både biskopen i Fresno, borgermesteren i San Francisco og Californias offentlige mekler, forsøkte å ødelegge boikotten ved å la Guimarra sende sine produkter med deres varemerker, en overtredelse av føderale regler om varemerking. Dermed måtte boikotten utvides til å omfatte alle californiske druer.[18]
29. juli 1970 bøyde endelig drueprodusentene seg for NFWAs krav. 49 av 60 selskaper, også de største, ialt 80 % av Californias drueindustri, skrev under på avtalen som innebar at en timelønn på nohe over 1 dollar, ble mer enn fordoblet til rundt 2,5 dollar, inkludert trygder og et velferdsfond, og med en klausul med forbud mot bruk av DDT og andre miljøgifter. Til gjengjeld forpliktet NFWA seg til å avstå fra streik i to år.[19] I New York boikottet alle store butikkjeder unntatt 1 de californiske druene, og det ble spurt hvor druene hadde tatt veien. Svaret var at mange ble til rosiner, andre til fruktblanding - og ikke minst, druesalget til Vietnam gikk opp med 800 %.[20]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Cesar Chavez, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesar-Chavez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, oppført som Cesar Chavez, Munzinger IBA 00000012775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abFind a Grave, oppført som Cesar Chavez, Find a Grave-ID 6359132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
