Colonsay (skotsk-gælisk: Colbhasa) er en øy i Indre Hebridene som ligger i Argyll and Bute-regionen av Skottland. Den er lokalisert nord for Islay og sør for Mull. Colonsay er det nedarvete basen for klan Macfie og Colonsay-grenen av klan MacNeil. Justert på en sørvestlig til nordøstlig akse, måler øya 13 km i lengde og når 5 km på det bredeste punktet.
Tiåret opp mot 2022 har det vært en vekst i turisme som bærebjelken i øyas økonomi, med mange feriehytter, mange av dem eies og administreres av Isle of Colonsay Estate. Colonsay Hotel, det eneste hotellet og puben på øya, er også eid av samme Estate.[1]
Geografi
Selv om Colonsay fremstår nakent og noe avskrekkende når man kommer fra havet, er landskapet variert med flere vakre sandstrender og et skjermet og fruktbart indre, uvanlig godt skogkledd for en øy i Hebridene. Den er knyttet til Oronsay med en tidevannsvei (kalt The Strand). Det høyeste punktet på øya er Carnan Eoin, 143 m over havet.
Øya ligger vest for Jura og sør for Mull. Ved fjære sjø henger øya sammen med naboøya Oronsay, ved flo sjø gar det et grunt sund mellom dem.
Natur
Øya regnes som forholdsvis uberørt med et rikt dyreliv (over 150 fuglearter registrert) og planteliv (over 500 arter planter). Fuglearter som kan sees på øya inkluderer alpekråke, åkerrikse og flere ulike rovfugler, av pattedyr finnes oter, seler og forvillede geiter. Øya har flere lange strender.
Befolkning
I henhold til folketellingen i 2011 hadde øya 124 personer,[2] noe som var økning på bortimot 15 prosent siden 2001 da det var 108 fastboende.[3] I løpet av den samme perioden den skotske øybefolkningen som helhet vokst med 4 prosent til 103 702.[4] Colonsays hovedbosetning er Scalasaig (skotsk-gælisk: Sgalasaig) på østkysten.
Landsbyer og bosetninger
Garvard
Kilchattan
Kiloran
Scalasaig
Etymologi
Riasg Buidhe-korset
Colonsays navn stammer fra norrønt og betyr «Kolbeins øy»,[5][6] skjønt Haswell-Smith mener avvikende at det kan være «Columbas øy».[7] Siste endelse er uansett åpenbart norrønt, -ay, eller -ey, «øy», som påvist i tallrike andre skotske øyer. På 1300-tallet ble navnet registrert som Coluynsay og av Dean Monro på 1500-tallet som Colvansay. Den moderne gæliske er Colbhasa.[6] Scalasaig har også en norrøn avledning og betyr «Skalis bukt».[8]
Historie
Det er gjort funn som viser at øya har vært bebodd i minst 9000 år. Øya har flere bautasteiner (standing stones). Det er et mangfold av bygdeborger i ruiner på øya, slike som Dùn Cholla og Dùn Meadhonach. Steinkorset Riasg Buidhe fra 700-tallet har blitt reist på nytt i hageanlegget til Colonsay House. St. Cathans kapell kan være datert til 1300-tallet. Ruinene av et kapell for Den hellige Maria er kun litt mer enn fundamentet og kan være fra en enda eldre periode. I 1549 skrev presten Monro at Colonsay var «seven myle lange from the northeist to the southwest, with twa myle bredthe, ane fertile ile guid for quhit fishing. It hath ane paroch kirke. This ile is bruikit be ane gentle capitane, callit M’Duffyhe, and pertened of auld to Clandonald of Kyntyre.»[9]
