Scott er født i Newcastle upon Tyne i England og bodde i London til hun var seks år. Hun er britisk statsborger. Familien flyttet til Espeland i Arna, utenfor Bergen hvor hun vokste opp.[4] Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, britiske Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians[3] (Norges første countryband ifølge TV2),[5] rundt om i Norge og Storbritannia, og elleve år gammel debuterte hun på Best of Country & Western, som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-årene forlot musikken og utdannet seg til sykepleier ved Ullevål sykepleierhøgskole. Etter dette har hun perioder arbeidet som sykepleier. Scott bodde fire år i Los Angeles, California.[6]
Flowers & Thorns (1992) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate.[11] Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til Årets Album av Natt og Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til Spellemannpris i klassen roots-musikk foran 1992-utdelingen.[10][12]
Soul on Soul (1999) ble innspilt i New Orleans hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré.[13] Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til TONOsEdvard-prisen i klassen populærmusikk - mindre verk.[14][15]
I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, blant andre David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch.[16] Scott opptrådte også med Kevin Welch på Grand Ole Opry, Ryman Auditorium og på forskjellige festivaler. Hun mottok i årene 2003, 2006 og 2011 tre priser fra SESAC i USA.[17]
Collection kom i 2005 og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen country.[18]
I 2014 ga hun ut albumet Follow the Lines, som hun mottok Spellemannprisen 2014 for i klassen country.[3] I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly,[19] og ble for femte gang nominert til Spellemannpris, også denne gang i klassen country.[20] I 2023 var hun en av ni artister som ble nominert til innlemmelse i Rockheim Hall of Fame,[21] og året etter ble hun tildelt Gammleng-prisen i klassen veteran.[22]
^AS, TV 2. «Claudia Scott (60): - Det er veldig tungt at jeg ikke var tilstede da far døde». TV 2 (på norsk). Besøkt 25. februar 2021. «Norges første Countryband Faren Clive Scott spilte inn Norges første countryalbum med bandet The Skywegians i London i 1969 og Claudia var med på platen som heter «Best og country & western». Han var med å legge grunnlaget for countrymusikk i Norge og reiste landet rundt på 70-tallet og turnerte.»
^{{kilde www|url=«Spellemennene klare». nrk.no. 3. januar 2007. Besøkt 17. november 2024.
^«En av Claudia Scotts beste». Dagsavisen. 28. oktober 2016. «Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.»
^«Årets Nominerte (2016) – Spellemann». Besøkt 25. februar 2021. «Country CLAUDIA SCOTT LET THE RIBBONS FLY DARLING WEST VINYL AND A HEARTACHE PAAL FLAATA COME TOMORROW – SONGS OF TOWNES VAN ZANDT SIGNE MARIE RUSTAD HEARING COLORS SEEING NOISES»
.jpg)
