Chinese crested (FCI #288), eller kinesisk nakenhund som mange kaller den, er en miniatyrhund som man mener har oppstått i Kina, men som har en rasestandard som stammer fra Storbritannia. Den finnes i to varianter, kalt chinese crested (hårløs) og chinese crested powderpuff (med pels), som har samme rasestandard.
Opprinnelse og alder
Chinese crested hårløsChinese crested powderpuff Chinese crested powderpuff
Foto: Tommy Gildseth
Chinese crested powderpuff, 3,5 mnd. valp
Man vet svært lite om opphavet til denne hunderasen, selv om mange hevder at den er svært gammel og trolig har oppstått i Kina. Det finnes imidlertid de som også mener den har oppstått i Afrika, og atter andre som hevder den må være et resultat av kryssavl mellom enten meksikansk nakenhund eller peruviansk nakenhund (eventuelt også en av variantene khala og boliviansk nakenhund) og chihuahua.
Assosiasjonene til Kina blir av noen også hevdet å gå tilbake til det 13. århundre, men det finnes ingen dokumentasjon som kan plassere denne hunden i Kina på den tiden. Imidlertid finnes det også en nakenhund i Mandsjuria som er nærmest identisk. Den kalles mandsjurisk nakenhund, men man vet ikke om det er snakk om en variant eller en egen hunderase. Konklusjonen må derfor bli at både tidsrom og opphav er ukjent og usikkert, selv om europeiske handelsmenn på 1700-tallet kunne rapportere om en nakenhundtype de så i kinesiske havnebyer under sine besøk til landet. Man har imidlertid ingen holdepunkter for å hevde at dette var samme hund, men det er sannsynlig at rasen oppsto i Kina. Det skal også nevnes at det er gjort arkeologiske funn i Kina som kan tyde på at det fantes nakenhunder der alt for omkring 10 000 år siden[1], men disse bevisene kan på ingen måte tas til inntekt for verken chinese crested eller mandsjurisk nakenhund.
Rasestandarden er britisk, og de første hundene skal ha kommet til øyene like etter midten av 1800-tallet. Der ble den først registrert av The Kennel Club (KC) i 1881, men det skulle gå omkring hundre år før KC anerkjente den i 1982. Den behårede varianten ble først anerkjent i 1984. I 1987 ble rasen også anerkjent av FCI. American Kennel Club anerkjente den først i 1991, men de første hundene kom til USA alt i 1880-årene. Det var også amerikanske hunder som i 1966 ble sendt fra USA til Storbritannia for å danne grunnlaget i moderne britisk avl av rasen. Til Australia kom rasen først i 1973, der den nasjonale kennelklubben anerkjente den to år senere.
Utseende, anatomi og fysikk
Chinese crested finnes i to varianter, kalt hårløs (hårløs) og powderpuff (behåret). Ved første øyekast kan disse to variantene se ut som to forskjellige raser. Både den nakene og den pelsbekledde varianten er bærer av det recessivepowderpuffgenet, men bare den hårløse varianten er bærer av hårløsgenet. Dette innebærer at det ikke er mulig å parre vekk powderpuffvarianten og begge variantene kan opptre i samme kull. Det hårløse genet er det dominante og dersom to hårløse individer parres får man statistisk sett 67% hårløse valper. Parrer man en hårløs med en powderpuff, vil man statistisk sett få 50% behåret og 50% hårløse, og parrer en to powderpuffer får man alltid 100% behårende valper.
Kroppen er rektangulær og smidig. Brystkassen skal være bred og dyp, men ikke tønneformet. Brystbenet skal ikke være overdrevent fremtredende. Brystkassen går ned til albuene, og smalner av mot en pent opptrukket buklinje. Lendet skal være stramt og kraftig. Ryggen skal være rett. Hodet har en lett rundet og langstrakt skalle med glatte, tørre og renmeislete kinn som avsmalner mot mot snutepartiet. Ørene er store, oppadstående (hos powderpuff kan de henge) og lavt ansatte.
Chinese crested har glatt pelsløs kropp med pels bare på potene, hodet og halen. Disse håransamlingene kan best beskrives som hårtufser, i det behåringen, som er myk, lett og luftig, på disse stedene er relativt lang.
Chinese crested powderpuff har en kropp som er dekket med myk, lett og luftig pels som gir den et helt annet uttrykk en hårløsvarianten.
Begge variantene finnes også i to ulike typer: En smekker og spebygget med fin benstamme, kalt deer type, og en tettere og tyngre, kalt cobby. Sistnevnte har noe kraftigere benstamme.
Hannene blir noe større enn tispene. Standarden spesifiserer en idealhøyde mellom 28 og 33 cm for hanner, og 23-30 cm for tisper. Vekten varierer ganske mye etter type og kjønn, men skal helst ikke overstige 5,5 kg. Det er ingen nedre vektgrense, men hunden skal være harmonisk bygget.
Chinese crested regnes som en atletisk, snill, våken og intelligent hund som har en stor grad av personlighet og passer godt inn i de fleste familieforhold. Den sies å være utpreget sosial og meget lojal, og den skal normalt gå godt sammen med andre kjæledyr. Den kan være noe reservert ovenfor fremmede, men ikke utpreget og aldri fiendtlig. Hårløsvarianten trenger imidlertid noen hensyn når den ferdes ute i naturen, siden den på grunn av sin manglende behåring har lettere for å få rifter og skader i huden.
Annet
Noen hevder at såkalte nakenhunder har en generelt høyere kroppstemperatur enn andre hunderaser (opp mot 40°C sier noen), men dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er at kroppstemperaturen er som for hunder flest, altså omkring 38°C.
Genfeilen som gjør at hunden er naken kan også påvirke tannstatus og en naken Chinese Crested kan derfor mangle tenner. Den behårede skal ha normalt tannsett.
Nakenhunder som er lyse i huden blir fort solbrente i sterk sol og trenger beskyttelse, enten i form av bekledning eller solkrem med høy solfaktor. Mørke nakehunder tåler imidlertid nesten like mye sol som hunder med behåring.
For solkremer bør man rådføre seg med en veterinær før man velger merke og type, eventuelt med andre som har erfaring på området. Nakenhunder kan (og bør) bades fra tid til annen, men ikke for ofte og en bør bruke en svært mild sjampo som ikke har tilsetninger av parfyme, primært en shampoo beregnet for hunder.
Nakenhunder er en allergivennlig hunderase, men ingen hunderaser kan regnes som helt allergifrie. Se artikkel om hundeallergi for flere detaljer om hvorfor.
Helse
Chinese crested har noen arvelige belastninger med hensyn til sykdommer, men ikke mer enn andre miniatyrraser. Den kan derfor regnes som en normalt sunn småhund.
Man bør sjekke rasen for patellaluksasjon (løse kneskåler), keratoconjunctivitus sicca (tørre øyne) og øyelyse regelmessig. Rasen kan også ha andre øyesykdommer, men disse er mindre utbredt. Man bør derfor bare kjøpe valp etter foreldre som har blitt øyenlyst og funnet frie i løpet av de siste tolv månedene.
I senere tid er det oppdaget flere tilfeller av PRA på rasen i Norge og Sverige. I Skandinavia vet man fortsatt lite om hvor utbredt arvelige øyensykdomer er og hvor mange hunder som er bærere. Man regner imidlertid med at antallet tilfeller vil øke når øyenlysning og gentesting blir mer og mer vanlig.
.jpg)
