Beaumont ble berømt fordi han deler av livet levde som kvinne og selv bygde opp en myte om at han var en kvinne som var blitt oppdratt som gutt. Først under likskuet kunne det slås endelig fast at han var født som mann.
Charles de Beaumonts far, Louis d’Eon de Beaumont, var advokat. Moren, Françoise de Chavanson, var av en gammel og velstående adelsslekt. Sønnen var et usedvanlig oppvakt barn, han studerte jus ved Collège Mazarin i Paris og ble uteksaminert i 1749. I sin første jobb var han sekretær for Monsieur de Sauvigny ved finansdepartementet og skrev sin første bok om fransk fiskalpolitikk. Seinere ble han ansatt i den kongelige sensuren.
Den belevne og godt utdannede Beaumont fikk snart innpass i innflytelsesrike kretser. En gang han stilte i kvinneklær under et maskeradeball, kom kong Ludvig XV på ideen at han kunne brukes som spion forkledd som kvinne, og i 1755 ble han sendt til St. Petersburg i rollen som sendemannens kvinnelige sekretær. Han ble tsarina Elisabeths fortrolige, noe som gjorde det mulig å forhandle med henne direkte uten at «utenriksminister» grev Aleksej Bestuzjev-Rjumin, som avskydde Frankrike, fikk nyss om det. Året etter ble Beaumont sendt til Russland på ny, denne gangen figurerte han som bror av kvinnen som var ved det russiske hoffet året før. Beaumonts virksomhet ble en suksess og i 1757 gjenetablerte Frankrike og Russland diplomatiske forbindelser.
Beaumont vendte tilbake Frankrike i 1761. Han deltok i syvårskrigen under marskalk Victor-François de Broglie. Krigen gikk på det tidspunkt mot slutten, så Beaumont rakk bare å delta i én større operasjon, men utmerket seg med mot og dyktighet ved å tvinge en prøyssisk bataljon til kapitulasjon ved Osterwieck.
I 1763 ble Beaumont sendt til London, offisielt som sekretær for diplomaten de Nivernais, men i all hemmelighet som diplomat med forhandlingsfullmakt. Han var nå på toppen av sin karriere. Livsstilen var overdådig og han nøt i fulle drag de mulighetene den eleverte sosiale posisjonen gav. Han ble involvert i en rekke intriger og knyttet «riktige» kontakter i engelske adelskretser, ofte ved hjelp av kostbar vin. Han fungerte som spion for franskekongen som syslet med invasjonsplaner. Den franske utenriksministeren var ikke innviet i denne virksomheten og tok offisielt avstand fra den, og da han sendte de Guerchy som diplomat til London, kom det til konflikt. Beaumont, som ville ha seg frabedt å ta instruks av den nye diplomaten, ble avsatt og beordret til å forlate London. Han valgte å bli igjen i politisk eksil i England, samtidig som han sørget for å sikre seg en del viktige dokumenter med statshemmeligheter.
Fra rundt 1763 levde Beaumont tidvis som kvinne, muligens for å gjøre en utlevering til Frankrike vanskeligere. I 1766 gav Ludvig XV ham en årlig pensjon på 12 000 Livres, og han fortsatte sin spionvirksomhet.
Da kongen døde i 1774, ønsket Beaumont å vende tilbake til Frankrike. Den nye kongen gav sitt samtykke og tildelte ham en god pensjon mot at han leverte fra seg de hemmelige dokumentene, og stilte som uttrykkelig betingelse at han heretter alltid gikk i kvinneklær. I 1777 kom Beaumont tilbake til Frankrike som «Chevalière Charlotte d’Éon», men ble snart lei rollen, og i 1779 begynte han igjen å opptre som mann. Kongen fikk ham da fengslet og slapp ham fri først etter at han gikk med på å bære kvinnehabitt resten av livet.
I 1785 slo Beaumont seg ned i England igjen. Etter den franske revolusjon mistet han pensjonen og levde de siste årene av sitt liv i relativ fattigdom. Han ble blant annet tvunget til å selge sitt verdifulle bibliotek og opptre i offentlige oppvisningsdueller iført kvinneklær.
Verk
«Éloge du comte d'Ons-en-Bray» i L'Année littéraire. 1753
Essai historique sur les différentes situations financières de la France sous le règne de Louis XIV. Ballard 1753.
Mémoire sur l'utilité de la culture des mûriers et de l'éducation des vers à soie en France. Paris 1758.
Les Loisirs du chevalier d'Éon de Beaumont, ancien ministre plénipotentiaire de France, ses divers sujets importants d'administration, etc. pendant son séjour en Angleterre, 13 volumes. Amsterdam 1774. 13 Bde.
Lettres, Mémoires & Négociations particulières du Chevalier d'Eon, Ministre Plénipotentiaire de France. London 1764.
Mémoires du chevalier d’Éon. Le mystère de sa vie. Redigert av Frédéric Gaillardet. 2 bind. Paris 1836. Opptrykk Paris 1998.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Charles, chevalier d'Eon de Beaumont, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-chevalier-dEon-de-Beaumont, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcdeAutorités BnF, BNF-ID 119865877, besøkt 31. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18065[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, oppført som Charles de Beaumont, Proleksis enciklopedija-ID 19792[Hentet fra Wikidata]
^GeneaStar, oppført som Charles De Beaumont, GeneaStar person-ID deondebeaumontc[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Edna Nixon: The royal spy. The strange case of chevalier d'Eon. Heinemann, London 1966.
_-_Chevalier_d%27Eon_-_NPG_6937_-_National_Portrait_Gallery.jpg)
