Bériot var kammerfiolinist hos kongene Karl X av Frankrike og Vilhelm I av Nederland, og gav konserter i alle de kjente musikksentraene, som London, Manchester, Paris og Brussel.
Fra 1833 levde Bériot sammen med den legendariske mezzosopranen Maria Malibran. De giftet seg i 1836, men få måneder etter bryllupet skadet Malibran seg så stygt i en rytterulykke at hun døde av følgene fem måneder senere. Bériot trakk seg da tilbake til Brussel og opptrådte bare sporadisk. I 1840 giftet han seg med Marie Huber og ble bofast i Brussel.
Etter Pierre Baillots død i 1842 fikk Bériot tilbud om det ledige professoratet ved Conservatoire de Paris, men avslo på grunn av et begrunnet håp om å få lede fiolinklassen ved det kongelige konservatoriet i Brussel. Denne stillingen fikk han i 1843, deretter grunnla han den «franko-belgiske fiolinskolen».
Fra 1852 ble Bériots syn svakere og fra 1858 var han helt blind. Likevel fortsatte han konsertvirksomheten inntil 1866, da en lammelse i venstre arm satte en stopper for virksomheten som konsertfiolinist.
En tredelt fiolinskole, Le Premier guide des violonistes og Méthode de violon (Paris 1858).
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Charles-Auguste de Beriot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Auguste-de-Beriot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]