PROFILBARU.COM

Cesária Évora
Født	27. aug. 1941; Mindelo (Kapp Verde)
Død	17. des. 2011 (70 år); Mindelo (Kapp Verde)
Beskjeftigelse	Sanger
Nasjonalitet	Kapp Verde
Gravlagt	Mindelo
Utmerkelser	6 oppføringer Ridder av Æreslegionen (2009); Grammy Award for Best Contemporary World Music Album (2003) (for verk: Voz d'Amor); Kora Awards (1997); Den kulturelle fortjenstorden (2010); Victory of the album of traditional musics or musics of the world (2000) (for verk: Café Atlantico); Victory of the album of traditional musics or musics of the world (2004) (for verk: Voz d'Amor)
	Cesária Évora på Commons

Cesária Évora (1941-2011^[11]) var en sanger fra Kapp Verde. Hun er kjent for sin sang i den kappverdiske sjangeren morna og ble omtalt som «dronningen av morna».^[12] Évora var den som særlig bidro til å gjøre Kapp Verdes musikk kjent internasjonalt.^[13]

Hun ble oppdaget da hun var 47 år og brøt gjennom i 1990-årene etter at hun hadde fylt 50. Hun hadde ikke sang- eller musikkutdanning. En av hennes meste kjente sanger er «Sodade» (skrevet av Armando Zeferino Soares). Kappverdisk sodade tilsvarer det portugisiske saudade, en bittersøt følelse av nostalgisk eller melankolsk lengsel. Formidlingen av denne følelsen har morna til felles med fado og blues.^[14]^[15]^[16] Hun ble født inn i fattige kår og vokste delvis opp på barnehjem, hun døde velstående.^[17]

São Pedro lufthavn, flyplassen ved Mindelo, skiftet i 2012 navn til Cesária Évora lufthavn.^[18]

Bakgrunn

Cesária Évora er avbildet på en 2000-escudoseddel Kapp Verde utga i 2014.

Cesária Évora ble født 27. august 1941 i Mindelo i Kapp Verde.^[19] Évora vokste opp i en fattig familie og vokste opp i et barnehjem etter at faren døde da hun var sju år.^[20] Hennes onkel var en kjent mornakomponist. Hun sang på språket kriolu, det lokale kreolspråk med blanding av portugisisk og vestafrikanske dialekter.^[17]

Évora døde 17. desember 2011 i fødebyen Mindelo.^[11]

Virke

Hun sang særlig i musikksjangeren morna. Évora ble også kjent som «barfotdivaen», da hun pleide å opptre barføtt – et tegn på solidaritet med fattige kvinner.^[21] Hun var også kjent som kjederøyker og for å drikke whiskey, konjakk og rom. På scenen tok hun ofte en røyk og en drink mens bandet spilte en instrumental. Hun ignorerte gjerne røykeforbudet i konsertsalen.^[17]^[14]

The New York Times beskrev stemmen som «husky, dignified, unhurried contralto».^[20] Hun fremførte også sanger i de muntrere stilene coladeira og funaná fra Kapp Verde, senere i karrieren utvidet hun også repertoaret med innslag av arabisk, kubansk og brasiliansk musikk. Hun opptrådte med et band bestående av gitar, cavaquinho, piano, fiolin, saksofon og perkusjon.^[16]

Évora begynte å opptre på havnekneiper som tenåring. I Europa ble konsertopptak utgitt på plate i 1960-årene. I 1970-årene ga hun opp sangkarrieren fordi den ikke var mulig å leve av. I 1985 ble hun oppmuntret til å prøve lykken i Lisboa, der overtalte José da Silva, franskmann av kappverdisk opphav, henne til å reise til Paris. I Paris spilte hun inn «La Diva aux Pieds Nus» (Den barføtte diva, Paris, 1988).^[16] I 1980-årene dukket hun opp igjen blant annet med platen «La Diva aux Pieds Nus» (Den barføtte diva, Paris, 1988) og nådde et bredere publikum med «Mar Azúl» (1991). I 1990-årene ble hun en stjerne med salg av plater og utsolgte opptredener på store scener i Paris og Lisboa.^[20] Miss Perfumado solgte 300.000 kopier i Frankrike.^[17]

Évora vant i 2003 Grammy Award i kategorien World Music for albumet Voz D'Amor.^[12] I 2009 ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.^[22]

Regjeringen på Kapp Verde erklærte to dager landesorg da hun døde.^[20] Den franske regjeringen utnevnte henne til chevalier av Ordre des Arts et des Lettres.^[15]

Hun samarbeidet med blant andre Salif Keita, Bonnie Raitt (amerikansk bluessanger) og Caetano Veloso. Hun påvirket yngre sangere som Mayra Andrade, Fantcha (Francelina Durão Almeida) og Sara Tavares. Évora hadde en dyp stemme med preg av kontraalt og hun sang rolig og verdig.^[15]^[20] Hennes stemme og sangstil blir sammenlignet med Billie Holliday.^[11]

Diskografi

1987 – Cesária
1988 – Cesária Évora, La Diva aux pieds nus («barfotdivaen»)^[17]
1990 – Distino di Belita
1991 – Mar Azul^[15]
1992 – Miss Perfumado^[15]
1994 – Sodade – Les plus belles mornas de Cesaria (Best of)
1995 – Cesária
1995 – Cesária Évora à L'Olympia
1997 – Cabo Verde
1998 – Best of Cesária Évora
1998 – Nova Sintra
1999 – Le monde de Cesária Évora
1999 – Café Atlantico
2001 – Cesária Évora: L'essentiel
2001 – São Vicente di Longe
2002 – Anthology
2002 – Anthologie: Mornas & Coladeras
2002 – The Very Best of Cesária Évora
2003 – Voz d'Amor
2004 – Les essentiels
2006 – Rogamar
2008 – Rádio Mindelo
2009 – Nha sentimento

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Cesaria Evora, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesaria-Evora, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64f52zt, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 139633227, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.theguardian.com, besøkt 13. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Cesaria Evora, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesaria-Evora, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Singer Cesaria Evora dies at the age of 70», publisert i BBC News Online, utgitt 17. desember 2011, besøkt 13. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.bbc.co.uk, besøkt 13. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 5. mars 2011^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 13. juni 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c «Singer Cesaria Evora dies at the age of 70», BBC News, 17. desember 2011.
^ ^a ^b «Grammy-winning singer Cesaria Evora dies at age 70». The Washington Times (på engelsk). 17. desember 2011. Besøkt 29. juni 2019.
^ Arenas, Fernando (2011). Lusophone Africa: Beyond Independence. Minneapolis: University of Minnesota Press.
^ ^a ^b «The Barefoot Diva on her best behaviour». Globe and Mail. 24. mars 2006. Besøkt 29. juni 2019. «Is the scotch-quaffing, chain-smoking, hard-living crooner of morna -- the blues of Cape Verde,»
^ ^a ^b ^c ^d ^e «Cesaria Evora: Cape Verde's soulful 'barefoot diva'». The Independent (på engelsk). 23. desember 2011. Besøkt 29. juni 2019. «In 1990, Post, knocked out by Evora's atmospheric vocal presence, instigated the recording of a new acoustic album, Mar Azul, and set up some concerts at the New Morning jazz club in Paris. The concerts sold out, and a cult began. Two years later, a follow-up album, Miss Perfumado, hit the jackpot, with major international sales»
^ ^a ^b ^c «Cesária Evora». Telegraph (på engelsk). 18. desember 2011. ISSN 0307-1235. Besøkt 29. juni 2019. «The essence of morna is the idea of “sodade”, a profound nostalgia and melancholy which are also features of Portuguese fado, certain South American genres and of the Blues. Cesária Evora’s themes were the vicissitudes of love, the pain of rejection and the suffering of the exile who longs to return home.»
^ ^a ^b ^c ^d ^e Cartwright, Garth (17. desember 2011). «Cesária Évora obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. juni 2019. «She put the islands – off the coast of west Africa – on the world music map by performing their distinctive "morna" ballads with a mix of sweetness and melancholy.»
^ https://www.independent.co.uk/travel/africa/cape-verde-west-africas-last-outpost-9786147.html
^ «Cesaria Evora | Biography, Albums, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 13. desember 2024. Besøkt 20. desember 2024.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Cesária Évora, Singer From Cape Verde, Dies at 70, New York Times, publisert 18. desember 2011.
^ «Barfotdivaen», Bergens Tidende, 30. april 2006.
^ «Légion d'honneur pour Césaria Evora, "diva aux pieds nus et à la voix d'or"», ladepeche.fr, 9. februar 2009.