PROFILBARU.COM

Cercopithecinae
	Mandrillus sphinx
	Nomenklatur
	Cercopithecinae; Gray, 1821
	Populærnavn
	(kinnposeaper), ; (marekatter og bavianer og deres like)
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Primater
Familie	Dyreaper
	Økologi
Antall arter:	74
Habitat:	trelevende og terrestrisk, fra halvørken til eviggrønn tropisk regnskog
Utbredelse:	Den gamle verden
	Inndelt i
	bavianer; dvergmarekatter; grønnmarekatter; husarape; høylandsmangabey; kappebavian; makaker; mandriller; mangabeyer; marekatter; sumpape; toppmangabeyer;

Cercopithecinae (kinnposeaper) er en underfamilie av dyreaper (Cercopithecidae), som i hovedsak består av marekatter og bavianer og deres like. Gruppen deles videre inn i to tribus (Cercopithecini og Papionini), som tilsammen teller cirka 74 arter fordelt i tolv slekter.

Beskrivelse

Cercopithecinae skiller seg fra bladaper (Colobinae) gjennom at artene generelt er fysisk større og kraftigere, og gjennom at de fleste er altetere. Noen få er imidlertid primært fruktetere. Maten varierer og består blant annet av frukt, blader, skudd og knopper, frø, sopp, og ulike insekter, edderkopper og små virveldyr. Alle artene har velutviklede hjørnetenner og tomler, og karakteristiske kinnposer (av lat. Saccus paraoralis) som de midlertidig kan gjemme vekk og oppbevare mat i.^[1] De trelevende artene (Cercopithecini) har lang hale og er fysisk lette og slanke (spinkelt bygget) enn de terrestriske (Papionini), som i noen tilfeller mangler hale. Alle artene er sosiale og viser dessuten tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannene gjerne er både betydelig større og mer aggressiv enn hunnene.

Artene i denne gruppen finnes både i Asia og Afrika, og én art lever dessuten i den britiske kronkolonien Gibraltar. Der residerer berberape (Macaca sylvanus) på Gibraltarklippen, til både glede og forargelse for publikum. Apene er nemlig notoriske kjeltringer.

Habitatet varierer, fra halvørken til eviggrønn tropisk regnskog.

Inndeling

Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).^[2] Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006).^[3] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.

Treliste

Catarrhini, østaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
  - Cercopithecidae, dyreapefamilien
    - Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like)
      - Cercopithecini, (marekatter og deres like, stort sett trelevende)
        Allenopithecus, sumpape, 1 art
        
        Miopithecus, dvergmarekatter, 2 arter
        
        Erythrocebus, husarape, 1 art
        
        Chlorocebus, grønnmarekatter, 6 arter
        
        Cercopithecus, marekatter, 24 arter
      - Papionini, (bavianer og deres like, stort sett terrestriske)
        Macaca, makaker, 21 arter
        
        Lophocebus, toppmangabeyer, 3 arter
        
        Rungwecebus, høylandsmangabey, 1 art^[3]^[4]
        
        Papio, bavianer, 5 arter
        
        Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 1 art
        
        Cercocebus, mangabeyer, 6 arter
        
        Mandrillus, mandriller, 2 arter
    - Colobinae, bladaper (bladetere)
- Hominoidea, menneskeaper

Referanser

^ Strier, Karen B. (2007). Primate behavioral ecology (3rd ed.). Boston: Pearson Allyn and Bacon. p. 61. ISBN 978-0205444328.
^ Groves, C.P. (2005). «Cercopithecinae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4.
^ ^a ^b Davenport, T.; Stanley, W. T.; Sargis, E. J.; De Luca, D. W.; Mpunga, N. E.; Machaga, S. J.; Olson, L. E. (May 11, 2006). "A new genus of African monkey, Rungwecebus: morphology, ecology and molecular phylogenetics". Science. 312 (5778): 1378–81. Bibcode:2006Sci...312.1378D. PMID 16690815. doi:10.1126/science.1125631.
^ Mittermeier, R.A., Rylands, A.B. and Wilson D.E. 2013. Handbook of the Mammals of the World: Volume 3 Primates. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-89-7