Stoney ble Manchester Uniteds første trener, og trente dem fra juni 2018 til mai 2021. I den første sesongen vant United Championship og rykket opp til WSL. 14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli hovedtrener for det nyopprettete laget San Diego Wave i NWSL, som først begynte å spille kamper i 2022.[4][5] Etter syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken.
Klubkarriere
Chelsea og Arsenal
Stoney spilte for Chelsea fra 1994-1998, før hun dro til Arsenal i 1998.[6]
Charlton Athletic
Hun hadde allerede debutert for England, da hun dro til Charlton Athletic i 2002, i håp om å få spille mer A-lagsfotball. Første sesongen i klubben ble en suksess, og hun bar kapteinsbindet i klubbens første FA-cupfinale.[7]
I’m disgusted with the club - the men get relegated and we get punished. The club’s only trophies in recent years have been won by the women’s team - and in the last four seasons we were the only side apart from Arsenal to win major honours. Seven weeks ago we played in front of a record crowd at the FA Cup final - that’s now our last match and I’m totally gutted for everyone involved on the women’s side. I just hope that what has happened to us dosen’t reverberate around the women’s game - otherwise it will be in serious trouble.
Retur til Chelsea
I juli 2007, signerte hun for Chelsea.[6] Fra februar 2009 til slutten av sesongen fungerte hun som spillende manager, etter at Steve Jones trakk seg.[12] Etter anbefaling fra Stoney fikk Matt Beard jobben som hovedtrener fra 2009/10-sesongen.[13]
Lincoln
13. mars 2010 annonserte Stoney at hun hadde signert for WSL-klubben Lincoln. Klubbskiftet skjedde fordi Lincoln kunne tilby trening på fulltid, noe Chelsea ikke hadde mulighet til.[14]
Retur til Arsenal
Stoney returnerte til Arsenal i 2014, for å prøve å vinne flere troféer.[15] Tiden i Arsenal resulterte i to FA-cuptrofféer og et ligacuptrofé.[16][17]
Liverpool
13. desember 2016 bekreftet Liverpool at Stoney hadde signert for klubben.[18] Hun spilte sin siste klubbkamp 21. februar 2018. Hun la opp for en rolle i trenerapparatet til landslaget under Phil Neville.[19]
Trenerkarriere
Chelsea
I februar 2009, tok hun rollen som spillende manager, i Chelsea, frem til juni 2009, etter at Steve Jones trakk seg.[12][13]
England
Etter at hun la opp i 2018, ble Stoney en del av trenerapparatet til englands landslag.[19]
Manchester United
8. juni 2018 fikk Stoney rollen som hovedtrener for det nye kvinnelaget til Manchester United.[20] Hennes første kamp og seier kom mot Liverpool i ligacupen.[21] Uniteds første sesong under Stoney, endte med en Championship tittel og opprykk til WSL. De vant 18 ut av 20 kamper, og kun én av resulterte i et tap.[22][23][24] I tillegg til ligatittelen, spilte United også kvartfinale i FA-cupen, semifinale i ligacupen, hvor de slo fire WSL-klubber på veien.[25][26]
I første serierunde, i klubbens første sesong i WSL, ledet Stoney United i lagets første Manchester Derby, foran 31 213 tilskuere. United tapte 1-0, men fikk sin revansje i ligacupen seks uker senere, da de slo City, for første gang, 2-0.[27][28] 8. november 2018 signerte Stoney en kontraktforlengelse, til 2022.[29] Stoney kritiserte regelmessig kvaliteten på dommerstanden i ligaen, hvor hun kalte den «substandard», etter et 1-0 tap mot Chelsea, 17. november 2019.[30][31] 12. mai 2021 ble det annonsert at Stoney var ferdig som hovedtrener for klubben etter sesongen. Hun og United satt igjen med to fjerdeplass plasseringer på rad i ligaen, hvor de den ene sesongen havnet ett poeng bak Arsenal.[32][33]
San Diego
14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli San Diego sin første hovedtrener. Wave var nyetablert og spilte sin første sesong i NWSL i 2022.[34][35] I den første turneringen under Stoney; NWSL Challenge Cup, endte Wave opp på tredjeplass i gruppen, med 1 seier, 3 uavgjort, og 3 tap.[36] Wave endte den første sesongen på tredjeplass i serien, med 10 seiere, 6 uavgjort og 6 tap. Stoney ble kåret til ligaens «coach of the year».[37] Wave gikk videre til seriens sluttspill, hvor de slo Chicago Red Stars 2-1 e.e.o.[38] I semifinalen tapte de mot Portland Thorns som gikk hele veien og vant sluttspillet.[37]
I 2023 vant Wave det ordinære seriespillet, etter å ha slått Racing Louisville FC i siste serierunde. Som vinnere av serien var de direkte kvalifisert til semifinalen i sluttspillet, hvor de tapte mot OL Reign.[39]
2024-sesongen startet sterkt for Wave og Stoney, da de vant NWSL Challenge Cup. Men midtveis i sesongen var de på en 9. plass. Etter at Wave gikk syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken 24. juni 2024.[40]
Privatliv
I november 2012 var Stoney på listen til The Independent Pink List over inflytelsesrike lesbiske og homofile personer i Storbritannia.[41] 10. februar 2014 snakte Stoney offentlig for første gang om at hun var lesbisk.[42] Hun er i et forhold med tidligere lagkamerat på Lincoln City, Megan Harris.[43] 16. juli 2014 ble det offentlig at Harris var gravid med tvillinger, som ble født 8. november 2014.[44][45] Deres tredje barn ble født 12. desember 2017.
^«launch-site». web.archive.org. 14. juli 2021. Archived from the original on 14. juli 2021. Besøkt 2. oktober 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^«TheFA.com - Shield glory for Charlton». web.archive.org. 11. oktober 2004. Archived from the original on 11. oktober 2004. Besøkt 2. oktober 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^«TheFA.com - Winners revealed». web.archive.org. 15. mai 2012. Archived from the original on 15. mai 2012. Besøkt 2. oktober 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
_(cropped).jpg)
