Cantabria tilhører Grønne Spania, navnet er gitt til en stripe land mellom Biscayabukten og De kantabriske fjell, grunnet dets særlige frodige vegetasjon grunnet det våte og moderate havklimaet. Klimaet er sterkt påvirket av Atlanterhavets vinder som blir fanget mot fjellene. Gjennomsnittlig nedbør er på rundt 1200 mm.
Cantabria er den rikeste regionen i verden for arkeologiske funnsteder fra sen paleolittisk tid (steinalderen), skjønt det første tegn på menneskelig tilstedeværelsen er datert til tidlig paleolittisk tid. Det mest betydningsfulle steder for grottemalerier er i hulen i Altamira, datert fra rundt 37 000 f.Kr.[3] og er erklært, sammen med ni andre grotter i Cantabria, som verdensarv på UNESCOsliste over verdensarvsteder.
Den moderne provinsen Cantabria ble konstituert den 28. juli1778. Ley Orgánica, organisk lov innenfor Spanias lover av den selvstyrte statuetten for Cantabria, ble godkjent den 30. desember1891 og ga regionen egne institusjoner selvstyre.
Etymologi
Mange skribenter og lærde i årenes løp, blant annet Isidor av Sevilla, Julio Caro Baroja, Aureliano Fernández Guerra, Joaquín González Echegaray, og Adolf Schulten, har undersøkt stedsnavnet Cantabrias etymologi, men dets opprinnelse har forblitt usikker. Det er generelt akseptert at rotordet cant- kommer fra kontinentalt keltisk for «fjell» eller «stein», mens -abr var en vanlig endelse benyttet i keltiske regioner. Således kan Cantabria bety «folket som lever i fjellene», det vil si «høylendere», en referanse til det bratte og fjellrike området i Cantabria.[4]
.svg)
.svg){kind=small}
