PROFILBARU.COM

Bruce Grobbelaar
Født	6. okt. 1957 (67 år); Durban
Beskjeftigelse	Fotballspiller, fotballtrener
Utdannet ved	Hamilton High School
Nasjonalitet	Rhodesia (–1979); Zimbabwe-Rhodesia (1979–1980); Zimbabwe (1980–)
Sport	Fotball
Posisjon	Målvakt
Høyde	185 centimeter
Klubb(er)	20 oppføringer Highlanders F.C. (1973–1974); Highlands Park F.C. (1976–1976); Vancouver Whitecaps (1979–1981); Liverpool FC (1981–1994); Crewe Alexandra (1979–1980) (spillerkjøp/lån: utlån); Lincoln City FC (1998–1998); Oldham Athletic AFC (1997–1998); Northwich Victoria FC (1999–1999); Chesham United F.C. (1998–1998); Oxford United FC (1997–1997); Southampton FC (1994–1996); Bury FC (1998–1998); Sheffield Wednesday FC (1997–1997); Plymouth Argyle FC (1996–1997); Stoke City (1993–1993) (spillerkjøp/lån: utlån); Hellenic F.C. (2002–2002); Durban City F.C. (1977–1978); Glasshoughton Welfare A.F.C. (2007–2007); Zimbabwes herrelandslag i fotball (1976–1976); Zimbabwes herrelandslag i fotball (1980–1998)
	Bruce Grobbelaar på Commons

Bruce David Grobbelaar (født 6. oktober 1957 i Durban i Sør-Afrika) er en zimbabwisk fotballtrener og tidligere fotballspiller.

Han er mest kjent fra tiden i Liverpool.

Barndom

I tenårene var Grobbelaar en talentfull cricket-spiller. Han fikk også tilbud om å spille baseball i USA, men fotball var det han ville satse på. I slutten av tenårene signerte han med klubben Jomo Cosmos i Sør-Afrika. Her fikk han lite spilletid, noe han mener var fordi han var hvit og resten av laget var svarte. Dette har aldri blitt verken bekreftet eller avkreftet. Han forlot klubben og ble med i militæret og tilbragte to år i aktiv tjeneste i Den rhodesiske hæren. Her kjempet han i borgerkrigen i Zimbabwe. I 1979 signerte han for den canadiske klubben Vancouver Whitecaps.

Karriere som spiller

Vancouver Whitecaps

I Vancouver Whitecaps spilte han under ledelse av den tidligere England- og Blackpool-spilleren Tony Waiters, og han fikk sin debut mot Seattle Sounders. Selv om han var andrevalg bak Phil Parkes ble han en kultfigur i klubben. I 1980 dro han til England for å besøke familievenner. Mens han var i England fikk han muligheten av Ron Atkinson til å trene sammen med West Bromwich. Atkinson ville gjerne signere Grobbelaar, men vanskeligheter med å skaffe oppholdstillatelse gjorde at han returnerte til Vancouver. Etter hvert kom han seg til England igjen som spiller, på lån til Crewe. Under hans låneopphold i den engelske klubben spilte han 24 kamper i ligaen og scoret sitt eneste mål som spiller, på et straffespark i den siste kampen sin for Crewe. Til sin store lykke gjorde Grobbelaar sin beste kamp for Crewe mens den legendariske sjefsspeideren Tom Saunders fra Liverpool var tilstede på kampen.

Liverpool

På tiden da Liverpool hadde gjort ferdig sine undersøkelser om Grobbelaar hadde han returnert til Vancouver siden hans låneopphold i Crewe var over. Liverpool tok kontakt med manageren i Vancouver, Tony Waiters, for å hente Grobbelaar til Anfield. Waiters hadde tidligere samarbeidet med Liverpool på 1970-tallet og gjorde overgangen mulig. Grobbelaar signerte for Liverpool tidlig i 1981 som reservekeeper bak Ray Clemence. Han gjorde seg fort bemerket. På sin første trening reddet han nemlig 11 av 14 straffespark som ble skutt mot ham. Sommeren 1981 forlot Clemence Liverpool til fordel for Tottenham, og Grobbelaar fikk muligheten som førstekeeper.

I perioden 1981–1994 spilte Grobbelaar 627 kamper for Liverpool. Han ble kjent for sin noe uortodokse stil. Finalen i Serievinnercupen i 1984 mellom Liverpool og Roma var et klart eksempel på dette. Kampen endte 1-1 etter ordinær tid og ekstraomganger, og dermed gikk kampen til straffer. Da Romas Bruno Conti skulle ta sitt straffespark, begynte Grobbelaar å vandre langs mållinjen og smile til kameraene bak mål. I tillegg begynte han å bite i nettet som en imitasjon på noen som spiser spaghetti. Conti skjøt straffen sin over målet. Grobbelaar gjentok en lignende bedrift da Francesco Graziani skulle ta sin straffe. Han sto på streken og begynte med vilje å skjelve i knærne slik at det så ut som han hadde gummiben. Graziani ble på samme måte som Conti psyket ut av Grobbelaar og bommet på straffesparket. Liverpool vant straffesparkkonkurransen 4-2, og dermed ble Grobbelaar den første fra Afrika, som også spilte for et afrikansk landslag, til å vinne en medalje i Serievinnercupen (senere kalt Mesterligaen). Eusébio (født i Maputo, Mosambik) var riktignok den første som vant som også var født i Afrika, men han spilte for Portugals landslag, og var nok mer portugiser enn afrikaner.

Selv om Grobbelaar noen ganger ble kritisert for sine til tider dårlige prestasjoner, spilte han tross alt som førstekeeper under tre av de beste managerne Liverpool har hatt: Bob Paisley, Joe Fagan og Kenny Dalglish, over en periode på 13 sesonger. De skjønte alle at tross alt "fiksfanteri" han fant på, var han en fantastisk keeper. Han forsvarte ofte sin eksentrisitet med at etter at han hadde kjempet i borgerkrigen i Zimbabwe, skjønte han at fotball ikke var så viktig som mange hevdet. Hans største styrke var at han hadde bevegelighet som en turner og hans ubegrensede selvtillit. Selv om han ofte gjorde tabber, ville han alltid være involvert i spillet. Han kjeftet ofte på forsvarspillerne som han mente gjorde det for enkelt for motstanderne å skape målsjanser. Mest kjent er den verbale overhalingen Jim Beglin fikk i FA-Cupfinalen i 1986. I sin periode som keeper i Liverpool vant han flere medaljer enn de fleste andre keepere som har spilt for klubben. Dette fører til at når Liverpool-supportere skal kåre sin beste keeper gjennom tidene, er Grobbelaar like ofte med som sin forgjenger Ray Clemence.

Selv om det til tider var konkurrenter til plassen hans som Liverpools nr. 1, var Grobbelaar nesten alltid i startoppstillingen helt fra Clemence forlot klubben til begynnelsen av 1990-tallet med unntak av skader som holdt ham utenfor. Blant annet mistet han halve 1988/1989 på grunn av skade. Det var først da David James ble kjøpt fra Watford sommeren 1992 at Grobbelaars tid i Liverpool begynte å gå mot slutten. Selv om James slet med å gjøre inntrykk i Liverpool, gjorde Grobbelaars store vilje til å spille landskamper for Zimbabwe at James stadig fikk sjansen til å vokte Liverpools mål. Grobbelaar spilte kun seks kamper for Liverpool i 1992 og tilbragte en del av sesongen på lån hos Stoke. Siden James hadde en stor usikkerhet rundt seg, tok Grobbelaar tilbake keeperplassen i Liverpool før 1993/1994 sesongen. Både Grobbelaar og Liverpool hadde en forferdelig sesonginnledning, men han var alltid på plass i målet, helt til han ble skadet i siste minutt mot Leeds på Elland Road 28. februar 1994, en kamp Liverpool tapte 0-2. Dette ble Grobbelaars aller siste opptreden for Liverpools førstelag.

Kampfiksing-påstander

Grobbelaar forlot Liverpool sommeren 1994 til fordel for Southampton. Til tross for dette kom den engelske tabloidavisen The Sun senere på året med påstander om at han hadde drevet med «kamp-fiksing» mens han spilte for Liverpool for å tjene et spillesyndikat. Dette på grunn av at han ble filmet mens han snakket om kampfiksing. Han ble tiltalt for korrupsjon sammen med Hans Segers fra Wimbledon, John Fashanu fra Aston Villa og en Malaysisk forretningsmann, Heng Suan Lim.

I rettssaken sa han seg ikke skyldig i tiltalen. Han påsto at han kun hadde tenkt å samle bevis for siden å gi det til politiet. Etter to rettssaker etter hverandre, hvor juryen ikke klarte å bli enige om dommen, ble han og resten av de tiltalte frikjent i november 1997. Grobbelaar saksøkte senere The Sun og ble tildelt en erstatning på £85 000. The Sun anket denne dommen og fikk til slutt saken helt opp til House of Lords. De konkluderte med at selv om ingenting var bevist om at Grobbelaar hadde drevet med kampfiksing, var det nok av indisier på at han hadde opptrådt uærlig. De satte ned erstatningen til Grobbelaar til £1, den minste erstatning man kan få i England. I tillegg måtte Grobbelaar betale saksomkostningene til The Sun som var på rundt £500 000. Dette hadde ikke Grobbelaar råd til å betale, så han ble slått personlig konkurs.

Karriere som trener

Grobbelaar flyttet tilbake til Sør-Afrika hvor han var manager for en rekke forskjellige klubber med varierende suksess. Han var manager for Seven Stars i 1999 og tok dem fra nedrykningssonen til en 4.-plass til slutt. I 2001 tok han over som manager for laget Hellenic, et lag som slet fælt. Han hadde på dette tidspunktet også i to korte peioder vært sjef for landslaget til Zimbabwe.

Diverse

Han har uttalt at han gjerne kommer tilbake til England som manager for Liverpool, men hans store gjeld på De britiske øyer og ryktene om at han fikset kamper gjør nok at dette kun er ønsketenkning.

Grobbelaar returnerte til England for en returkamp og oppvisningskamp til inntekt for kreftforsking mellom Liverpool og Everton – lagene som spilte i 1986-utgaven av FA-Cup finalen. Liverpool vant også denne kampen, denne gang 1-0.

Grobbelaar spilte en Sky One-kamp i 2004 og i 2006 og holdt nullen i begge kampene.

Når Grobbelaar signerer autografer legger han alltid til «13/13» fordi han i sin 13-årlange periode som Liverpool-spiller var med å vinne 13 pokaler.