Big Generator er det tolvte studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1987. Bandet fortsatte med dette albumet sin dreining mot mer konvensjonell rock og pop, noe som etterhvert skapte splid innad i bandet. VokalistenJon Anderson ønsket et sterkere fokus på progressiv rock, og valgte å forlate Yes etter Big Generator-turneen.
Bandet brukte over to år på å ferdigstille albumet, noe som skyldtes musikalske uenigheter mellom Trevor Rabin og Jon Anderson. Rabin ønsket mere kommersiell pop lik den på albumet 90125, mens Anderson ville at bandet skulle vende tilbake til den progressive musikken de ble kjent for på 1970-tallet. Resultatet ble et både kritikermessig og salgsmessig suksessfullt album, men uten verken noe episk verk av det gamle slaget, eller noen kjempehit som «Owner of a Lonely Heart».
I sin søken etter det gamle Yes-soundet, sluttet Anderson i bandet etter den påfølgende turneen. Litt senere fikk han med seg de tidligere Yes-kollegaene Steve Howe, Bill Bruford og Rick Wakeman og startet et nytt band. De fikk ikke lov å kalle seg Yes, selv om det strengt tatt ikke fantes noe Yes i 1988, så de kalte seg ganske enkelt for Anderson Bruford Wakeman Howe.
Senere slo de to grenene av Yes seg sammen med albumet Union.
