Big Bend nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Texas, USA. Parken ble etablert 12. juni1944, og er på 3 242 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er dens omfattende geologiske og paleontologiske ressurser.
Big Bend najonalpark er det største vernede området når det gjelder topografi og økologi i USA. Parken omfatter mer enn 1200 plantearter, over 450 fuglearter, 56 forskjellige arter av reptiler, og til sammen 75 arter av pattedyr. Parken dekker 801 163 dekar (3242 km²).
Den europeiske tilstedeværelsen i regionen begynte i cirka 1535 med den første spanske undersøkelsene i denne delen av Nord-Amerika. Ekspedisjonen til Alvar Núñez Cabeza de Vaca passerte nær Big Bend-parken og ble senere fulgt opp av andre ekspedisjoner. Noen av disse ekspedisjonene gikk ut på å lete etter gull og sølv. Andre misjoner ble utført av fransiskanske misjonærer som hadde planlagt å etablere flere sentre der de innfødte kunne bli døpt inn i den kristne troen.
På slutten av det 19. og i det tidlige 20. århundre ble det funnet store verdifulle mineralforekomster som brakte flere nye bosettere til området der de arbeidet i gruvene eller støttet gruvene ved å drive oppdrett eller ved å skjære tømmer til bygging av hus eller for bruk i gruver og smelteverk. Flere byer ble dannet som et direkte resultat av gruvedrift. I denne perioden ble flomslettene til Rio Grande bosatt av bønder.
På 1930-tallet var det mange mennesker som elsket Big Bend-området og de mente at dette var et land med så mange enestående kontraster og skjønnhet at den var verd å bevare for fremtidige generasjoner. I 1933 underskrev den lovgivende forsamlingen i Texas en lov som fastslo etableringen av Texas Canyons State Park. Senere samme året ble parken omdømt til Big Bend State Park. I 1935 vedtok den amerikanske kongressen en lovgivning som ville gjøre det mulig med oppkjøp av landet så det kunne bli gjort til en nasjonalpark. Den 12. juni1944 ble Big Bend National Park en realitet. Parken ble åpnet for publikum 1. juli1944.
