Bente Benedikte Børsum (født 1934) er en norsk skuespiller. Hun har hatt sentrale roller i filmer som Jakten, Mors hus, Kvinnene, Reisen til Julestjernen og Sensommer. I 2006 spilte hun hovedrollen i sceneforestillingen Min forestilling om mor som handlet om livet til hennes egen mor i krigsårene. Hun har vært tilknyttet Oslo Nye Teater i store deler av sitt yrkesliv og var i flere år rektor ved Teaterhøyskolen. Hun ble tildelt Amandakomiteens ærespris under Amandaprisen 2023.[3]
En periode bar hun navnet Bente Liseth, men tok senere tilbake sitt pikenavn Børsum.[4][5]
Kunstnerisk virke
Teater
Børsum er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1958. Hun debuterte samme år ved Nationaltheatret i stykket Finn veien, Engel, hvor hun var fra 1958–1961, og freelance ved samme teater til 1971. Hun var ansatt ved Fjernsynsteatret fra 1972–1976, Rogaland Teater fra 1976 til 1979 og Oslo Nye Teater 1979–1989. Hun ble så rektor ved Statens Teaterhøgskole i 1989, og var der til 1992 da hun vendte tilbake til Oslo Nye Teater. Der spilte hun en lang rekke store roller, i blant annet Hvem er Earnest, Soloppgang i Riga, Tre Høye kvinner, Brev, bønner og begjær, Juleoratoriet, Når den ny vin blomstrer og My fair lady. I 2001 høstet hun lovord for sin tolkning av den kreftrammede litteraturprofessoren i Margaret Edsons prisbelønte skuespill Vidd, og våren 2004 for tittelrollen i Federico García LorcasBernarda Albas hus som var hennes avskjedsforestilling. Børsum ble regnet som en av de bærende krefter ved Oslo Nye Teater.
Etter at hun gikk av ved Oslo Nye Teater fortsatte Bente Børsum sitt virke som skuespiller. I 2004 spilte hun i Nicolas Nickleby ved Rogaland Teater, i 2006-2007 spilte hun monologen Brevet av Vasilij Grossmann. Børsum oversatte selv monologen fra fransk og regien var ved finske Kristin Olsoni. I perioden fra 1989-2009 spilte hun sammen med Juni Dahr forestillingen Det kalles kjærlighet av finske Maria Jotuni, regi Kristin Olsoni. Forestillingen ble spilt i autentiske lokaler i Norge og Finland. Fra 2006 har Bente Børsum spilt monologen Min forestilling om mor (se egen omtale). I 2007 spilte Børsum i Seks personer søker en forfatter av Goldoni ved Nationaltheatret. I 2010 spilte hun i Brenningmysteriet ved Sogn og Fjordane Teater. I 2016 spilte hun hovedrollen i spillefilmen Sensommer av Henrik Dahlsbakken. For denne ble Børsum nominert til Amandaprisen 2016 og Kanonprisen 2016 for beste kvinnelige hovedrolle og ble tildelt Norsk Filmkritikerlags fagpris for 2017. Samme år medvirket hun i Don Juan ved Nationaltheatret.
Film og fjernsyn
Bente Børsum har hatt en rekke roller i både filmproduksjoner og fjernsynsprogrammer. Hun debuterte i 1959 i Erik Løchens kultfilm Jakten under navnet Benedikte Liseth. I desember 2011 ble Jakten kåret til tidens beste norske kinofilm etter avstemning blant samtlige norske filmkritikere. Av senere filmer kan nevnes Liv 1971, Mors hus 1973 og Kvinnene 1974. Bente Børsum var representant ved Norsk Filmuke i London og i Moskva i 1977.
Hun medvirket i flere oppsetninger i NRK Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Frem til og med 1971 er hun oppført på rollelistene som Bente Liseth.[6]
Statens Teaterhøgskole
Børsum har undervist ved skolen i flere år, før hun ble utnevnt til rektor ved skolen (1989-1992). Hun så det som viktig å skaffe gode lærekrefter til studentene og inviterte flere professorer fra utlandet (Theatre Departement v UCSD San Diego og I'Ecole Superieure d'Art Dramatique i Strasbourg).
Min forestilling om mor
Hun var i 2006 aktuell med monologen Min forestilling om mor som omhandler hennes egen mor Lise Børsum, og hennes spesielle livshistorie, under og etter krigen. Hennes mor var hjemmeværende legefrue på Oslos beste vestkant da andre verdenskrig brøt ut. Ved en tilfeldighet snublet hun inn i motstandsarbeidet. I 1943 ble hun arrestert, og sendt til konsentrasjonsleirenRavensbrück i Tyskland. Da hun kom tilbake til Norge etter krigen, forlot hun sitt tidligere borgerlige liv og sine barn. Etter opplevelsene i Tyskland reiste moren verden rundt og talte mot urettferdighet, overgrep og konsentrasjonsleirer. I 1946 skrev moren boken Fange i Ravensbrück om sine opplevelser som konsentrasjonsleirfange.[7] Boken ble i 2016 kåret til en av de ti mest betydningsfulle bøken om den 2. verdenskrig i Norge. Børsum har oversatt Min forestilling om mor til engelsk og i 2010 gjestet hun Luther College i Iowa, Commonweal Theatre i Minnesota, Sjømannskirken i New York og i 2013 sjømannskirken i Miami.
I begynnelsen av 1970-årene satt hun i styret for Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, som et av tre styremedlemmer oppnevnt av Oslo kommune.[9]
Hun har sittet i styret i Norsk Skuespillerforbund i forskjellige perioder, i Kunstnerisk råd ved Rogaland Teater og Oslo Nye Teater, begge i Kjetil Bang-Hansens sjefsperioder.
^. Scanpix. 12. januar 2005 https://web.archive.org/web/20171214073047/http://en.scanpix.no/spWebApp/preview/editorial/sp6a33a8. Arkivert fra originalen 14. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017. «12. jan. 2005 - OSLO 19591124 NRK med TV-teater. Fjernsynsteaterets debutforestilling "Blåpapiret" under innspilling. Her filmes de to hovedpersonene Bente Liseth som Estelle og Knut M. Hansson i rollen som husvennen Max. (Bente Liseth skiftet senere navn til Bente Børsum) Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix.»Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^«Bente Børsum». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 13. desember 2017.
