Leirtavle med tekst fra Baalsyklusen. Utstilt i Louvre.[1]
Baal-syklusen er en tekst fra ugarittisk mytologi, som skildrer torden- og fruktbarhetsguden Baals kamp mot skaperguden Els to sønner havguden Yammu og dødsrikeguden Motu, for å oppnå lederrollen blant gudene.
Teksten er bare kjent i fragmener fra seks leirtavler med kileskrift som er funnet i Ugarit i utgravninger fra 1930–33. Den er nedskrevet under kong Niqmaddu II i byens storhetstid i yngre bronsealder, ca 14.-12. århundre f.Kr.; men har trolig hatt en muntlig forhistorie, minst tilbake til 18. århundre f.Kr., da Baal fikk sin posisjon i Ugarit.
Den delen av teksten som er kjent kan deles i tre deler. Først bekjemper Baal havguden Yammu (og Naharu). I den andre delen søker Baal anerkjennelse fra El, og retten til å bygge et palass i gudenes rike. I den tredje delen forsøker Baal å overvinne Motu, men må gi tapt. Baals død truer imidlertid balansen i kosmos, og Motu må gi etter og inngå en maktfordeling med Baal. Tekstens funksjon har trolig dels vært å legitimere Baals lederposisjon i ugarittisk mytologi, og dels vært å gi en kosmogonisk forklaring på forholdet mellom livskreftene (Baal) og kaoskreftene havet (Yammu) og døden (Motu).[2]
