I perioden mars 1878 til juli 1879 var han prøyssisk finansminister, men ble tvunget til å fratre da han ble uenig med Otto von Bismarck om skattereformene.[trenger referanse] Han ble deretter innvalgt i det prøyssiske underhuset, der han hadde sete inntil 1893 samt var 1881–84 og igjen 1886–90 medlem av Riksdagen, og var i begge forsamlingene en av lederne for Det tyske nasjonalliberale parti.