Eleanor, Fair Maid of Brittany (familierelasjon: søster) Matilda of Brittany (familierelasjon: søster) Alix av Thouars (familierelasjon: halvsøster på mors side) Catherine of Thouars (familierelasjon: halvsøster på mors side)
Da Rikard I av England, kalt Løvehjerte, var på det tredje korstog fremmet Constance større uavhengighet for Bretagne og i 1196 fikk hun proklamert unge Arthur som hertug til tross for at han var kun syv år gammel.
Da Rikard I døde i 1199 tok hans bror Johan øyeblikkelig Englands trone, men store deler av den franske adelen nektet å anerkjenne ham som konge. De foretrakk Arhur som erklærte seg selv som vasall til kong Filip II August av Frankrike, således avsverget han sitt vasallforhold til Johan. Det var tilstrekkelig provokasjon for kong Johan som invaderte Frankrike i 1202.
Arthurs fangenskap
Filip II August anerkjente Arhurs rett til Bretagne, Anjou, Maine og Poitou, men ved traktaten i Le Goulet i mai 1200 aksepterte Filip II August kong Johan som arving etter dennes bror Rikard I og som konge av England. Franskekongen forrådte da sin støtte til Arhurs krav på den engelske trone.
Gåten ved Arthurs forsvinning ga opphav til flere historier. En redegjørelse var at hans fangeholdere fryktet å skade ham, og han ble deretter myrdet av Johan selv, og at hans lik ble kastet i Seine. Margam-annalene ga følgende fortelling ved Arthurs død:
«Etter at kong Johan hadde tatt Arthur til fange og holdt ham i live i et fengsel for en lengre tid i festningen i Rouen, etter middagen etter torsdag før påske, da han var full og besatt av djevelen (ebrius et daemonio plenus), drepte han ham med egen hånd, og bant en stor stein til liket og kastet det i Seine. Det ble oppdaget av en fisker (som fikk det) i sitt nett, og det ble dratt til elvebredden og gjenkjent. Det ble tatt med for en hemmelig begravelse i frykt for tyrannen ved priorinnekloster Bec (som ) ble kalt for Notre Dame de Pres.»
William de Braose steg i Johans gunst etter at Arthur var forsvunnet, mottok nye land og titler i grenseområdene til Wales, så mye at han ble opplagt mistenkt for deltagelse, og faktisk mange år senere, etter en konflikt med kong Johan, skal hans hustru, Maud de Braose, personlig og direkte anklaget kongen for å ha myrdet Arthur. Det førte til at Maud sammen med hennes eldste sønn, også kalt William, ble fengslet og sultet til døde i Windsor Castle. William de Braose flyktet til Frankrike hvor han etter sigende skal ha utgitt en redegjørelse om hva som hadde skjedd med Arthur, men ingen kopi av dette har blitt funnet. Han var da 16 år gammel.
Ettermæle
I litteraturen
Arthurs død var et sentralt ingrediens i William Shakespeares historiske stykke Kong Johan hvor Arthur er portrettert som et barn hvis uskyld overtaler Hubert de Burgh fra å begå det mord som er kommandert av kong Johan. Imidlertid dør Arhur etter å ha hoppet fra sitt fangenskap i et forsøk på flukt.
Han er også en hovedskikkelse i den alternative historiske romanen av den eksentriske engelske forfatteren Frederick Rolfe («Baron Corvo») kalt Hubert's Arthur, posthumt utgitt av A. J. A. Symons i 1935. Romanen er presentert som en lengre fortelling om den aldrende Hubert de Burgh som er antatt å ha berget Arthurs liv og fulgt ham på et korstog til Det hellige land hvor han blir konge av Jerusalem før han til slutt kommer tilbake til England, beseirer kong Johan og dreper hans sønn Henrik Plantagenet (den historiske Henrik III av England) i nærkamp. Resten av boken forteller om det vidløftige regimet til kong Arthur, hans nederlag for baronene under Simon de Montfort, og til sist hans mirakuløse død. Av alle romanene til Rolfe er denne den eneste som aldri har blitt trykket på nytt, uten tvil på grunn av den sterke antisemittisme som trekker på mytene om kristne gutter myrdet av jøder som Lille sankt Hugh av Lincoln.
I romanen Saving Grace av Julie Garwood finner heltinnen dokumenter som angår Arhurs mord, begått på ordre av kong Johan av to av kongens baroner. Hun er gift med en skotsk godseier, Gabriel MacBain, for å unnslippe England, men blir plaget av begge baronene, og den engelske fraksjonen som håper på å velte kong Johan; begge partier usikre på hvor mye hun vet.
I musikken
I 1912 komponerte den bretonske komponisten Joseph-Guy Ropartz et symfonisk dikt, La Chasse du Prince Arthur («Prins Arthurs jakt») etter et dikt av Brizeux. Det bretonske folkrock-gruppa Tri Yann har også laget en sang om Arthurs liv.[5]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Arthur I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Find a Grave, oppført som Arthur Plantagenet, Find a Grave-ID 26789678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
