Sund var med i Milorg under andre verdenskrig. Han ble utdannet lege ved Universitetet i Oslo i 1950, ble spesialist i psykiatri i 1962 og dr.med. i 1968 med avhandlingen Psykiatriske lidelser hos unge norske menn under pliktig militærtjeneste i fred. Han tjenestegjorde som militærlege i Tysklandsbrigaden og siden i Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) under Koreakrigen i 1952. Han ble kaptein i Forsvarets sanitet i 1955 og var oberstløytnant og sjefpsykiater i Forsvarets sanitet fra 1965 til 1978, med enkelte avbrudd.[1] Hans egne erfaringer fra flere krigs- og konfliktsoner, både med stressreaksjoner hos soldater og med sivilbefolkningens lidelser, fikk stor betydning for hans senere virke som psykiater, og han «bygde opp norsk militærpsykiatri til å bli ledende innen NATO» fra 1960-årene.[3] Gjennom Sunds innsats ble Norge «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».[2]
I 1978 ble han professor i katastrofepsykiatri ved Universitetet i Oslo og ble leder for det nye Kontoret for katastrofepsykiatri, en felles enhet under Forsvarets sanitet og Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han gikk av i 1984 og ble etterfulgt av Lars Weisæth som professor og leder for Kontoret for katastrofepsykiatri.[3][4]
Bibliografi
Psychiatric Disorders in Military Service (Universitetsforlaget, 1970)
Psykiatri og stress under kriser, katastrofer og krig (Universitetsforlaget, 1976)[5]
Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge (Forsvarets sanitet, 2008).[6]
