Archibald Philip Primrose (født 7. mai1847 i London, England, død 21. mai1929 i Epsom i Surrey i England) var en britisk politiker. Han var Storbritannia og Irlands statsminister 1894–95. Han var også utenriksminister i 1886 og fra 1892 til 1894.
Han var 5. earl av Rosebery, og ble kjent som og omtalt som Rosebery.
Han ble, etter farens død, allerede i 1868 å bli peer, med rett til å sitte i Overhuset.
Rosebery var utenriksminister i William Ewart Gladstones tredje og fjerde regjeringer (1886 og 1892-1894). Da Gladstone gikk av 1894 ble Rosebery hans etterfølger.
Roseberys regjering var for det meste uten fremgang. Hans planer innen utenrikspolitikken, som forsterkning av flåten, ble til intet på grunn av uenighet innen det liberale parti, og det konservativt dominerte Overhuset stoppet hele den liberale innenrikslovstiftning. Den 21. juni 1895 fratrådte Rosebery etter et mindre nederlag i Underhuset, og en konservativ regjering ledet av Lord Salisbury overtok.
Etter politikken
Rosebery gikk av som partileder 8. oktober 1896. Han utviklet seg bort fra sitt eget partis holdninger, men forsøkte ved en tale i Chesterfield i desember å komme tilbake til aktiv politikk. Han hadde imislertid støttet boerkrigen og gått imot irsk home rule, og dermed var han aktuell som ministermateriale da de liberale vant tilbake regjeringsmakten i 1905.
De siste 30 år av sitt liv tilbraggte han som en stadig mer eksentrisk reisende, fremfor alt til Italia der han lot bygge Villa Rosebery utenfor Sorrento.
