Han var bare 24 år da han ble utnevnt til statsminister, den yngste noen gang i britenes historie. Han levde enslig hele livet, og han drakk, etter legenes råd inntil en flaske portvin om dagen.[9]
Han er best kjent for å lede England i de store krigene mot Frankrike og Napoleon. Pitt var en fremragende administrator som jobbet for effektivitet og reform, og brakte inn en ny generasjon av femragende administratorer. Han hevet skattene for å betale for den store krigen mot Frankrike og slo ned på radikalisme. For å møte trusselen om irsk støtte til Frankrike, utviklet han Act of Union 1800 og prøvde (men mislyktes) i å få katolsk emansipasjon som en del av unionen. Pitt skapte den "nye Toryism", som gjenopplivet Torypartiet og gjort det mulig å være ved makten det neste kvart århundre.
Pitt den yngres tid som statsminister fant sted i Georg IIIs regjeringstid og ble dominert av den franske revolusjon og Napoleonskrigene. Pitt blir ofte omtalt som tory, mens hans fremste motstander, Charles James Fox, omtales som whig. Pitt foretrakk imidlertid selv betegnelsen «uavhengig whig», og stilte seg utenfor et tydelig partisystem.[9] Han fikk en sterk stilling overfor underhuset med sine gode politiske evner og sin integritet og uselviske opptreden.[10]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som William Pitt the Younger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Pitt-the-Younger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
