- Må ikke forveksles med den stoisk filosofen: Apollonius av Tyr
Apollonius fra Tyr er et emne for en novelle fra oldtiden som ble populær lesning i løpet av middelalderen. Den eksisterte i tallrike utgaver og former på mange språk, men man antar at den opprinnelige teksten ble oversatt fra et antikk gresk manuskript som siden har gått tapt.
I de fleste versjoner er hovedpersonen, som har gitt tittel til verket, jaktet på og forfulgt etter at han har avslørt en konges incestiøse forhold til sin datter. Etter mange reiser og eventyr hvor Apollonius både mister sin hustru og sin datter og tror at de begge er døde blir han til slutt forent med sin familie gjennom ganske usannsynlige inngripen fra gudene. Hovedtemaet er på den ene siden straffen av ulovlig begjær, den incestiøse kongen får til slutt en forferdelig slutt, og på den andre siden den endelige belønning for trofast kjærlighet.
Fortellingen er først nevnt på latin av Venantius Fortunatus i hans Carmina (Bk. vi. 8, 11. 5-6) i løpet av slutten av 500-tallet. Det er antatt, basert på likheter med Ephesiaca, eller den såkalte efesosianske fortelling, en tidlig roman skrevet på midten av 100-tallet av Xenofon fra Efesos, og et formspråk besværlig for latin, men typisk i gresk, at originalen var en gresk romanse fra 200-tallet. Noen forskere mener også at blodskam-fortellingen kan ha kommet til senere, men en del forskere, blant annet Elizabeth Archibald, som blant annet har skrevet Apollonius of Tyre: Medieval and Renaissance Themes and Variations, ser dette som et integrert tematisk element i fortellingen.
De tidligste bevarte manuskriptene av fortellingen er en latinsk versjon som dateres fra 800- eller 900-tallet. Den mest spredte latinske versjonen er de av Gottfried von Viterbo (død 1196) som tok den inn i sitt verk Pantheon fra 1185 som om det var faktisk historisk fortelling, og en versjon i Gesta Romanorum. De tidligste oversettelser til morsspråk er ufullstendig gammelengelsk utgave i prosa fra 1000-tallet, noen ganger kalt for den første engelske roman. Eksistensen av denne teksten er noe av et mysterium ettersom verdslige prosafiksjon var ekstremt sjeldent på denne tiden. Ulike versjoner av fortellingen var deretter skrevet for de fleste europeiske språk.
En bemerkelsesverdig engelsk versjon er den åttende boken til John Gowers Confessio Amantis, som bruker den som et eksempel mot blodskam. Robert Copeland skrev en prosaversjon tidlig på 1500-tallet. William Shakespeares Perikles (Pericles, Prince of Tyre, 1607–1608) var delvis basert på Gowers versjon, men de endrete navn var sannsynligvis inspirert av Philip Sidneys Arcadia. Det var også en kilde for Shakespeares stykker Helligtrekongersaften (Twelfth-Night; or, What You Will, 1601–1602) og Forvekslingskomedien (The Comedy of Errors, 1593–1594).
Eksterne lenker
