Antoine Chrysostome Quatremere de Quincy kom fra Paris. Han startet først med å studere juss, men fulgte også forelesninger i kunst og historie ved Collège Louis-le-Grand i tillegg til å gå i billedhoggerlære ved atelierene til Guillaume Coustou den yngre og Pierre Julien. Slik fikk han innblikk i billedhoggerhåndverket. En reise til Napoli sammen med Jacques-Louis David vekket hans interesse for gresk og romersk arkitektur.
Den franske revolusjon
I 1796 ble Quatremère de Quincy dømt til døden, da han skulle ha vært involvert i forberedelsene for et monarkistisk opprør, senere ble han frikjent. Han var medlem av De fem hundres råd som ble innført under Direktoriet. Igjen deltok han i et monarkistisk opprør, og måtte denne gang gå under jorden. I 1800 ble han utnevnt til generalsekretær for departementet Seines conseil général.
Arkitektur
Quatremères tre bind om arkitektur, i det 166 bind store oppslagsverket Encyclopédie méthodique, kom ut i årene mellom 1788 og 1825.
Quatremère de Quincy transformerte det enkle arkitektoniske metaforiske språk til et rammeverk for en rekonseptualisering av arkitekturens struktur; moderne forfattere som beskriver «vernakular» arkitektur, eller barokkens «idiom» eller klassisismens «vokabular» står i gjeld til Quatremère de Quincy[9]
Hans essay De l'Architecture Égyptienne, skrevet for en konkurranse utlyst av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres i 1785 og publisert i 1803, mens hans Description de l'Egypte var under forberedelse, representerer en viktig impuls for den egypiske fase av den nyklassisistiske arkitektur, ved dens teoretiske betraktninger vedrørende arkitekturens opprinnelser fremfor dens historiske naivitet.[10]
Antoine Chrysostome Quatremère var blant de første til å beskjeftige seg med den greske skulpturs og arkitekturs polykromitet.[11]
Sljønt han var av den faste oppdatning av landskapsarkitektur ikke måtte medregnes blant de fine kunster, var han viktig for etableringene av de første gravfelter utformet etter landskapsarkitekturens prinsipper, og hans Essai sur la nature, le but et les moyens de l'imitation dans les beaux-arts, om på engelsk ble oversatt som The Nature, the End and the Means of Imitation in the Fine Arts, influerte John Claudius Loudon i hans virke.[12]
^aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
^Sylvia Lavin, Quatremère de Quincy and the Invention of a Modern Language of Architecture (MIT Press) 1992.
^Sylvia Lavin, ("In the Names of History: Quatremere de Quincy and the Literature of Egyptian Architecture" Journal of Architectural Education44.3 [May 1991:131-137]) remarks that "while the name of history was increasingly invoked to lend an impersonal and hence authoritative voice to studies of the past, the individual voices continued to speak in the ideologically motivated language of the present" (p. 131).
