Simonsson omtales først i Baglersagaene. Her fortelles det om at Andres kom til broren Filippus i Tønsberg, og krevde hevn i form av bøter fra mennene som drepte faren Simon i 1190. Filippus klarte imidlertid å snakke broen fra det, og ble dermed svært populær.[3] Andres dukker siden opp i Håkon Håkonssons saga i 1218, som en av baglernes høvdinger etter Filippus' død året før.[4] Våren 1218 kom opprørsgruppen slittungene til Tønsberg, og det ble et slag mellom dem og baglerne. Både Andres og Arnbjørn Jonsson, en av de andre baglerhøvdingene, ble skadet.[5] Kort tid etter døde Andres av sårene han fikk i slaget. Han ble gravlagt ved Hallvardskirken i Oslo.[6]
