Amy Irving ble født i Palo Alto i California. Faren var film- og teaterregissøren Jules Irving (født Jules Israel) og moren er skuespilleren Priscilla Pointer. Broren er manusforfatteren og regissøren David Irving (må ikke forveksles med forfatteren David Irving) og søsteren er sangeren og barnedøvelæreren Katie Irving. Irvings far var jødisk; det var også hennes tippolderfar på morsiden.[6] I oppveksten ble Irving lært opp i den kristne trosretningen kalt Christian Science, og familien har ingen religiøse tradisjoner.[7]
Irving studerte ved American Conservatory Theater i San Francisco på slutten 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, og hun var med i flere produksjoner der. Hun studerte også ved London Academy of Music and Dramatic Art og hadde sin off-Broadway-debut i en alder av 17 år i And Chocolate on Her Chin. Hun gikk også på Professional Children's School på Manhattan i New York.
Karriere
Amy Irving stod første gang på scenen i en alder av to år, da hun hadde en smårolle som rollefiguren «Princess Primrose» i en oppsetning som hennes far regisserte. Hun hadde en statistrolle fra 1965 til 1966 i Broadway-showet The Country Wife i en alder av 12. Rollen gikk ut på å selge en hamster til Stacy Keach i en folkemengdescene. Oppsetningen ble regissert av en familievenn, Robert Symonds, eier og direktør for Lincoln Center. Da faren døde ble Symonds Amys stefar. I løpet av seks måneder etter at hun dro tilbake til Los Angeles fra London Academy of Music and Dramatic Art på midten av 1970-tallet, fikk Irving en rolle i en stor filmproduksjon og arbeidet i en rekke TV-serier, blant annet Police Woman, Happy Days og miniserien Once an Eagle med motspillere som Sam Elliott og Glenn Ford, samt en ung Melanie Griffith. Hun spilte Julie i Romeo og Julie ved Los Angeles Free Shakespeare Theatre i 1975. Irving spilte den samme rollen ved Seattle Repertory Theatre fra 1982 til 1983.
Irving under premieren til Heartbreak House i desember 1983.
Irving var på opptaksprøve for rollen som prinsesse Leia i Star Wars, men den gikk til Carrie Fisher. Deretter hadde hun hovedroller i Brian De Palmas filmer Farlig kontakt (Gillian Bellaver) og Carrie (Sue Snell). I 1999 gjentok hun rollen som Sue Snell i The Rage: Carrie 2. Hun spilte mot Richard Dreyfuss i filmen The Competition (1980). I 1980 var hun også med i Honeysuckle Rose, hvor hun måtte synge. Både hun og Dyan Cannon spilte countrysangere, og begge skuespillerne sang selv i filmen. I 1983 medvirket hun i Barbra Streisands regidebut Yentl, og hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for rollen som Hadass. I 1984 hadde hun en av hovedrollene i Micki + Maude. I 1988 medvirket hun i Susan Sandlers Crossing Delancey (som resulterte i en Golden Globe-nominasjon). Det samme året hadde hun en sangrolle i filmen Hvem lurte Roger Rabbit? som sangstemmen til Jessica Rabbit. I 1997 medvirket hun i Woody AllensHarry bit for bit. Irving medvirket også i fjernsynsprogrammet Alias som Emily Sloane, var prinsesse Anjuli i miniserien The Far Pavilions og hadde hovedrollen i fjernsynsproduksjonen Anastasia: The Mystery of Anna. Irving har senere spilt i filmene Traffic (2000), Tuck Everlasting (2002) og Thirteen Conversations About One Thing (2002), samt i en episode av Spesialavsnittet i 2001.
Amy Irving har også deltatt i Broadway-oppsetninger som Amadeus (hun erstattet Jane Seymour da hun ble gravid) på Broadhurst Theatre i ni måneder, Heartbreak House med Rex Harrison i Circle in the Square Theatre, Broken Glass på Booth Theatre og Tre søstre med Jeanne Tripplehorn og Lili Taylor på Roundabout Theatre. I tillegg har hun medvirket i flere off-Broadway-oppsetninger, blant annet The Heidi Chronicles, The Road to Mecca, The Vagina Monologues i både London og New York, The Glass Menagerie med sin mor, Celadine, en verdenspremiere på George Street Playhouse i New Brunswick i New Jersey og i solooppføringen av A Safe Harbor for Elizabeth Bishop, av Marta Góes. I 1994 var Irving og Anthony Hopkins programledere for den 48. Tony-utdelingen i Gershwin Theatre i New York.
Irvings siste Broadway-opptreden var i den amerikanske premieren for Tom StoppardsThe Coast of Utopia på New Yorks Lincoln Center. I 2009 spilte hun tittelrollen i Saint Joan. I mai 2010 spilte hun på Opera Theatre of Saint Louis i rollen som Desiree Armfeldt i Isaac Mizrahis regidebut av Stephen SondheimsA Little Night Music. I oktober 2010 hadde Irving en gjesteopptreden i «Unwritten», den tredje episoden av den syvende sesongen av fjernsynsserien House M.D..[8] I 2013 medvirket Irving i en birolle i fjernsynsserien Zero Hour.
Amy Irving mottok en Oscar-nominasjon for beste kvinnelige birolle for sin rolle i filmen Yentl, Golden Globe-nominasjoner for rollene i filmene Anastasia: The Mystery of Anna og Crossing Delancey og en Obie Award for sin scenefremføring i The Road to Mecca.
Irving er en særstilling ved at hun er en av to personer som har blitt nominert til både en Oscar og en Razzie Award for den samme rollen. Irving ble nominert for både beste og verste kvinnelige birolle for sin rolletolkning i Yentl. Kun James Coco har klart det samme for sin tolkning i Only When I Laugh. Hun var vinneren av kategorien verste kvinnelige birolle ved den første årlige Razzie Awards i 1981 for rollen i filmen Honeysuckle Rose, hvor hun slo blant annet skuespillerne Betsy Palmer for Friday the 13th og Elizabeth Ashley for Windows.
Privatliv
Amy Irving hadde et forhold med den amerikanske filmregissøren Steven Spielberg fra 1976 til 1980. Hun hadde et kort forhold til Willie Nelson, hennes medskuespiller i filmen Honeysuckle Rose. Bruddet med Spielberg kostet henne rollen som Marion Ravenwood i Jakten på den forsvunne skatten, som han hadde tilbudt henne på den tiden,[9] men de fant sammen igjen og var gift i perioden 1985 til 1989, hvorpå hun ved skilsmissen mottok et beløp estimert til USD 100 millioner etter at en dommer satte til side en ektepakt som hadde blitt skrevet på en serviett. I 1990 ble hun romantisk og profesjonelt involvert med den brasilianske filmregissøren Bruno Barreto; de ble gift i 1996 og skilt i 2005. Hun har to sønner, Max Samuel (med Spielberg) (født 13. juni 1985) og Gabriel Davis (med Barreto) (født 4. mai 1990). Hun er gift med Kenneth Bowser, Jr., en dokumentarfilmprodusent, som er mest kjent for å ha laget Easy Riders, Raging Bulls: How the Sex, Drugs and Rock 'N' Roll Generation Saved Hollywood, en filmatisering av en bok av Peter Biskind.
