Reklameplakat fra 1918: "Gyldendals Bøker faas her". Av plakatens 36 norske forfattere er fire kvinner; en av dem er Alvilde Prydz. Plakaten tilhører Nasjonalbiblioteket.
Alvilde Prydz (født 5. august 1846, død 5. september 1922) var en norsk romanforfatter.[4]
Biografi
Hun var født nær Fredrikshald, nå Halden i Østfold. Foreldrene var Paul Fredrik Birkenbusch Prydz (1810–1908) en handelsmann og tollinspektør og Andersine Nicoline Lund (1815–1899). Hun vokste opp i en stor ungeflokk på garden Tosterød ved Fredrikshald. Familien flyttet til Christiania, hvor Alvilde fikk sin utdannelse. Da hun var 19 år gammel fikk hun sin første post som guvernante hos en prest i Telemark. Mellom 1866-67 gikk hun på Nissens Pigeskoles Guvernantekurs. Da presten og hans familie flyttet til Hitra i Trøndelag, var hun der og arbeidet mens hun drev selvstudier.[5]
Prydz debuterte med romanen Agn og Agnar i 1880 og i 1884 møtte hun i København forfatterinnen Amalie Skram som oppmuntret henne. Etter utgivelsen av I Moll (1885) fikk hun et statsstipend og reiste i Danmark, Tyskland, FrankrikeSveits, og Italia.
Agn og Agnar har en stil som viser påvirkningen fra Bjørnstjerne Bjørnson. Større selvstendighet viser hun i novellesamlingene I moll (1885) og Underveis (1889), romanene Lykke (1890), Paa Fuglvik (1891), Mennesker (1892), Drøm (1893), Sylvia (1899) og Mens det var sommer (1911). Mennesker og Drøm ble seinere bearbeidet til romanen To mennesker (1918). De inneholder en idealistisk problemdebatt, der kvinnens rett til eget personlig liv i ekteskapet er et viktig motiv.
Romanen Gunvor Thorsdatter til Herø (1896) ble en stor suksess. Populariteten for hennes verk økte og de ble oversatt til blant annet svensk, tysk og engelsk.[6] Den posisjon som hun vant ved dette verket beholdt hun med romanene Det lovede land (1902), Barnene paa Herö gaard (1906), I Ulvedalen (1909) og framfor alt med Torbjørn Vik (1913), skildringen av en ødeleggende lidelseshistorie som også er forfatteren mest personlig og kunstnerisk sikreste gjennomførte verk. Hun dyrker med forkjærlighet de litterære problemene, ofte med en polemisk brodd og en dose av humor i utformningen.
Prydz skrev også skuespill: Aino (1900) og Paa Granem gaard (1915). Hun var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[7]
I 1896 fikk Alvilde Prydz tildelt 1000 kroner i statlig forfatterstipend. Ved samme tildeling fikk tre andre forfattere stipend: Arne Garborg og Hans E. Kinck fikk 1500 kroner i stipend, mens Peter Egge fikk tildelt 1000 kroner i likhet med Alvilde Prydz.[9][10]
Deler av teksten kommer fra: Gilman, D. C.; Thurston, H. T.; Moore, F., red. (1905). New International Encyclopedia (1. utgave). New York: Dodd, Mead. som nå er i public domain.
.jpg)
