David-Néel ble født i Saint-Mandé, Val-de-Marne, en av de østlige forstendene til Paris, flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år gammel. Allerede i sine unge år hadde hun en sterk lengsel etter frihet og åndelighet. Da hun var 18 år hadde hun allerede besøkt England, Sveits, og Spania på egen hånd. Hun var også politisk interessert, og knyttet seg til anarkistene. Hun skrev en anarkistisk avhandling som den franske geografen og anarkisten Elisée Reclus (1820–1905) skrev et forord til. Ulike utgiverne var derimot avvergende til å utgi boken, men hennes venn Jean Haustont trykte kopier på egen hånd, og den ble til sist utgitt i minst fem språk.[6]
I 1890 og 1891 reiste hun på egen hånd gjennom India og vendte først tilbake da hun gikk fri for penger. Fra 1895 til 1897 var hun prima donna med et turnerende fransk operaselskap i Indokina og opptrådte på Hanois operahus og andre steder med La traviata og Carmen.[7]
I Tunis i 1900 møtte og bodde sammen med jernbaneingeniøren Philippe Néel. De giftet seg i 1904. I 1911 forlot hun ektemannen og reiste for andre gang til India, blant annet for å studere buddhisme. Hun ble invitert til det kongelige kloster i Sikkim i Himalaya hvor hun møtte kronprins Sidkeong Tulku Namgyal. Hun ble hans fortrolig og åndelige søster, og hun møtte også den 13. Dalai Lama to ganger i 1912. Hun fikk da anledning til å stille ham spørsmål om buddhismen, noe som var enestående for en europeisk kvinne på denne tiden.
I tiden 1914–1916 bodde hun i en grotte i Sikkim, ikke langt fra grensen mot Tibet, for å fordype seg i åndelighet sammen med den unge sikkimesiske munken Aphur Yongden. Han ble siden hennes livslange reisefølge, og som hun også kom til å adoptere. Derfra snek de seg over grensen, og i august 1916 møtte de Panchen Lama, den nest øverste tibetansk buddhismesgelugtradisjon. Sikkim var den gang et britisk protektorat og da de britiske myndighetene ble oppmerksom på deres tilstedeværelse ble de tvunget til å forlate landet.
Grunnet krigshandlingene under den første verdenskrig ble det ikke mulig å reise til Europa, og i 1916 reiste Alexandra David-Néel og Yongden isteden til Japan. Her møtte de den japanske buddhistmunken Ekai Kawaguchi som hadde besøkt Lhasa i 1901 forkledd som en kinesisk lege. Det inspirerte dem til å besøke Lhasa forkledd som pilegrimer. Etter å å ha reist gjennom Kina fra øst til vest nådde de til sist fram til Lhasa i 1924, og tilbrakte to måneder i byen.
Yongden, David-Néels reisefølge og adoptivsønn, 1933
I 1928 ble David-Néel lovlig skilt fra sin ektefelle Philippe, men de fortsatte å utveksle brev og han fortsatte å understøtte henne helt til sin død i 1941. Hun bosatte seg i den franske byen Digne i Provence, og i løpet av de neste ni årene skrev bøker. I 1929 fikk hun utgitt sin mest kjente, og best likte bok, Mystiques et Magiciens du Tibet.
I 1937 besluttet Yongden og David-Néel reise til Tibet på nytt, da gjennom Sovjetunionen, og reisen tok såpass lang tid at den andre verdenskrig hadde brutt ut. De endte til sist opp i Kangding (tibetansk: Dartsedo) som historisk sett har tilhørt tibetanske regionen Kham, men er i dag en del av sørvestlige Kina. Her fortsatte hun sine studier av hellig tibetansk litteratur. Hun ble værende i byen resten av krigens varighet. I løpet av denne tiden fullførte de også en vandring (circumambulation) rundt det hellige fjellet Amne Machin (tibetansk: A'nyêmaqên).
Paret vendte tilbake til Frankrike i 1946. Alexandra David-Néel var da 78 år gammel. I 1955 døde Yongden 56 år gammel. Hun fortsatte sine studier og forfatterskap i Digne fram til hun døde, nær 101 år gammel. I henhold til hennes siste vilje og testamente skulle hennes aske blandes sammen med den til Yongden og bli spredt i elven Ganges, det fant sted i 1973 ved Varanasi av hennes venninne Marie-Madeleine Peyronnet.
Atlas, en opera i tre akter, komponert av Meredith Monk for 18 stemmer og et lite kammerorkester, har en fortelling meget løselig basert på livet og forfatterskapet til Alexandra David-Néel. Operaen ble bestilt i fellesskap av amerikanske Houston Grand Opera, Walker Art Center i Minneapolis, og American Music Theater Festival i Philadelphia. Det hadde premiere i februar 1991 i Houston, deretter i Philadelphia og Minneapolis samme år.[8]
Bibliografi
1898 Pour la vie
1911 Le modernisme bouddhiste et le bouddhisme du Bouddha
1927 Voyage d'une Parisienne à Lhassa (1927, My Journey to Lhasa)
1933 Grand Tibet; Au pays des brigands-gentilshommes
1935 Le lama au cinq sagesses
1938 Magie d'amour et magic noire; Scènes du Tibet inconnu (Tibetan Tale of Love and Magic)
1939 Buddhism: Its Doctrines and Its Methods
1940 Sous des nuées d'orage; Recit de voyage
1949 Au coeur des Himalayas; Le Nepal
1951 Ashtavakra Gita; Discours sur le Vedanta Advaita
1951 Les Enseignements Secrets des Bouddhistes Tibétains (The Secret Oral Teachings in Tibetan Buddhist Sects)
1951 L'Inde hier, aujourd'hui, demain
1952 Textes tibétains inédits
1953 Le vieux Tibet face à la Chine nouvelle
1954 La puissance de néant, by Lama Yongden (The Power of Nothingness)
Grammaire de la langue tibetaine parlée
1958 Avadhuta Gita
1958 La connaissance transcendente
1961 Immortalite et reincarnation: Doctrines et pratiques en Chine, au Tibet, dans l'Inde
L'Inde où j'ai vecu; Avant et après l'independence
1964 Quarante siècles d'expansion chinoise
1970 En Chine: L'amour universe! et l'individualisme integral: les maitres Mo Tse et Yang Tchou
1972 Le sortilège du mystère; Faits étranges et gens bizarre rencontrés au long de mes routes d'orient et d'occident
1975 Vivre au Tibet; Cuisine, traditions et images
1975 Journal de voyage; Lettres à son Mari, 11 août 1904 – 27 decembre 1917. Vol. 1. Ed. Marie-Madeleine Peyronnet
1976 Journal de voyage; Lettres à son Mari, 14 janvier 1918 – 31 decembre 1940. Vol. 2. Ed. Marie-Madeleine Peyronnet
1979 Le Tibet d'Alexandra David-Neel
1981 Secret Oral Teachings in Tibetan Buddhist Sects
1986 La lampe de sagesse
Vei oppkalt etter Alexandra David Neel i Massy (Essonne), forstad til Paris.
Mange av Alexandra David-Neels bøker ble utgitt mer eller mindre samtidig i Frankrike og England.
Film
Alexandra David-Néel – J´irai au pays des neiges; F 2012
Litteratur
Foster, Barbara & Foster, Michael (2002): The Secret Lives of Alexandra David-Neel – A Biography of the Explorer of Tibet and Its Forbidden Practices. ISBN 1-58567-329-3; amerikansk utgave: Forbidden Journey – The Life of Alexandra David-Neel, ISBN 0-06-250345-6. Denne boken er basert på omfattende intervjuer med David-Néels sekretær ved Digne og hennes brev til ektemannen, nå utgitt på fransk som Journal de voyage: lettres a son mari.
Middleton, Ruth (1989): Alexandra David-Neel. Boston, Shambhala. ISBN 1-57062-600-6.
Norwick, Braham (1976): «Alexandra David-Neel's Adventures in Tibet: Fact or Fiction?» i: The Tibet Journal. Vol. 1, Nos. 3 & 4. s. 70–74.
Heurck, Philippe van (1995): Alexandra David-Néel (1868–1969). Mythos und Wirklichkeit. ISBN 978-3-9802975-7-8
Referanser
^abMunzinger Personen, oppført som Alexandra David-Neel, Munzinger IBA 00000005618, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGeneaStar, GeneaStar person-ID davidlouise[Hentet fra Wikidata]
^abHaughton, Brian: A Mystic in Tibet – Alexandra David-Neel. Sitat: «Mystic, anarchist, occultist and traveller, (...) In 1899, Alexandra composed an anarchist treatise with a preface by the French geographer and anarchist Elisée Reclus...»
^David-Neel, Alexandra (2004): Explorer at the Roof of the World, Infobase Publishing, s. 24. Sitat: "«At last, in the autumn of 1895, Alexandra landed a ... 31 She spent the next two yearstouring French Indochina, now Vietnam, appearing in Hanoi, Haiphong, and elsewhere, while performing lead roles in such operas as La Traviata and Carmen»
