Aleksandr Prokhorov

Aleksandr Prokhorov
Aleksandr Prokhorov
Født		11. juli 1916 Atherton i Queensland i Australia
Død		8. januar 2000 (83 år) Moskva i Russland
Beskjeftigelse		Fysiker, universitetslærer, redaktør
Embete		Redaktør
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952)
Utdannet ved		Faculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939) Lebedev-instituttet for fysikk Statsuniversitetet i St. Petersburg
Doktorgrads- veileder		Vladimir Migulin Sergej Rytov
Ektefelle		Galina Shelepina
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1950–)
Nasjonalitet		Russisk
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		7 oppføringer Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–) (korresponderende medlem)[1] American Academy of Arts and Sciences (1972–) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–) (academic numerary)[1] Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–)
Utmerkelser		Nobelprisen i fysikk (1964)
Område		Fysikk
Fagfelt		Fysikk,[2] kvanteelektronikk, laser,[2] maser[2]
Doktorgrads- studenter		Nikolaj Basov Nikolaj Karlov Radik Martirosyan Leonid Kornienko Jevgenij Velikhov
Kjent for		Lasere og masere
Aleksandr Prokhorov på Commons

Nobelprisen i fysikk 1964

Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.^[3]

Biografi

Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.^[4] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.^[5][6][7]

Referanser

1. ^ www.ras.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210507, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
3. «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
4. «Институт общей физики им. А.М. Прохорова». www.gpi.ru. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
5. «Aleksandr M. Prokhorov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
6. «Прохоров Александр Михайлович». bse.sci-lib.com. Besøkt 8. oktober 2015. 
7. «Прохоров Александр Михайлович». www.warheroes.ru. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysikk 1964 hos Nobelprize.org
• (en) Aleksandr Prokhorov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1964
• Bilde av Prokhorovs grav

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Portal: Vitenskap