Vitenskapsåret 1959

Vitenskapsåret 1959

1957 | 1958 | 1959 | 1960 | 1961

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap

Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA

Ledere Statsledere

Vitenskapsåret 1959 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1959.

Hendelser

Astronomi og romfart

• 23. juni–31. juli - Den første internasjonale matematikkolympiaden arrangeres i Braşov og Bukaresti, Romania.
• 15. september - Den sovjetiske romsonden Luna 2 sender de første bildene fra Månens baksiden til jorden.
• 3. oktober - Den sovjetiske romsonden Lunik 3, som skal runde månen og sende fotografier fra dens baksida, skytes opp.
• 18. oktober - Den sovjetiske romsonden Luna 3 lykkes å ta bilder på Månens bakside ^[1].

Medisin

• Juli - Den medisinske forskningsgruppe som studerer Minamata-sykdom kommer fram til at kvikksølv ligger bakom.^[2]
• Joseph Murray utfører verdens første vellykkede allotransplantasjon.^[3]

Meteorologi

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1959

Teknologi

• Januar - Texas Instruments offentliggjør at selskapets ingeniør Jack Kilby den 12. september 1958 hadde oppfunnet integrert kretser.^[4]

Prisvinnere

• ACS Award in pure chemistry: Ernest M. Grunwald
• Albert Lasker Basic Medical Research Award: Albert Coons, Jules Freund
• Bigsbymedaljen: Basil Charles King ^[5]
• Bôcherprisen: Louis Nirenberg
• Copleymedaljen: Macfarlane Burnet
• Davymedaljen: Robert Woodward
• Faradaymedaljen: Luigi Emmannueli
• Gunnerusmedaljen: Didrik Arup Seip
• Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut Axel F. Enströmmedaljen til Edy Velander
• Karl Schwarzschild-medaljen: Martin Schwarzschild
• Lyellmedaljen: David Williams
• Nobelprisen: ^[6]
  • Fysikk: Emilio Segrè, Owen Chamberlain
  • Kjemi: Jaroslav Heyrovský
  • Fysiologi/medisin: Severo Ochoa, Arthur Kornberg
• Penrosemedaljen: Adolph Knopf
• Royal Astronomical Societys gullmedalje: Raymond Arthur Lyttleton
• Wollastonmedaljen: Pierre Pruvost ^[7]

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Desember	25.	Michael P. Anderson	USA	romfarer, mannskapet på STS-107	43	2003	[8]

• 27. april – Andrew Fire, amerikansk mikrobiolog og genetiker, nobelprisvinner
• 3. august – Koichi Tanaka, japansk kjemiker, nobelprisvinner
• 22. september – Saul Perlmutter, amerikansk astrofysiker, nobelprisvinner

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Mai	18.	Apsley Cherry-Garrard	engelsk	zoolog, memoarforfatter og polfarer	73	1886	[9]

• 15. februar – Owen Willans Richardson, britisk fysiker, nobelprisvinner (født 1879)
• 9. juni – Adolf Windaus, tysk kjemiker, nobelprisvinner (født 1876)
• 15. november – C.T.R. Wilson, britisk fysiker, nobelprisvinner (født 1869)

• 
  Apsley Cherry-Garrard
  (1886–1959)
• 
  Michael P. Anderson
  (1959–2003)

Referanser

1. 20:e århundrades När Var Hur - 1959, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
2. http://www.unu.edu/unupress/unupbooks/uu35ie/uu35ie0c.htm#chapter%20%20%204%20minamata%20disease
3. Machado, Calixto (2005). «The first organ transplant from a brain-dead donor». Neurology. 64: 1938–42. 
4. CED in the History of Media Technology (lest 11. april 2011)
5. «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011. 
6. «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011. 
7. «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011. 
8. Former Washington residents Michael Anderson and William McCool, and five fellow astronauts, die when space shuttle Columbia disintegrates during re-entry on February 1, 2003 i historylink.org
9. Cherry-Garrard, Apsley G.B. (1886 - 1959) i Encyclopedia of Australian Science

Eksterne lenker

• (en) 1959 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Portal: Vitenskap