Aleksander fra Afrodisias (fl. ca. 200 e.Kr.) var en gresk peripatetisk filosof. Han var blant de viktigste Aristoteles-kommentatorene i antikken og gikk under tilnavnet ho exegetes, «kommentatoren». Andre navnevarianter er Aléxandros ho Aphrodisieús, latinisert Titus Aurelius Alexander.
Aleksanders grundige og skarpsindige forklaringer til Aristoteles' skrifter dekker et vidt spekter av Aristoteles mange temaområder innen logikk, fysikk, psykologi, metafysikk og etikk.
Historisk sammenheng
To generasjoner etter Aristoteles' død var den aristoteliske filosofien i forfall og ble gjennom hele resten av hellensk tid stående i skyggen av stoisismen, epikurismen og platonismen. På 100-tallet f.Kr gav Andronikos fra Rhodos ut den første pålitelige utgaven av Aristoteles' verk og skrev sannsynligvis også kommentarer til tekstene. Innsatsen til Andronikos førte til at interessen for Aristoteles' filosofi begynte å ta seg opp igjen sent på 100-tallet f.Kr. Formen var blitt annerledes enn tidligere: i stedet for aktiv utforsking av naturen ble det nå lagt vekt på lærde utlegninger av den store Filosofens vanskelige tekster.
Aleksander fortsatte tradisjonen etter Andronikos, og i sin tur ble Aleksanders Aristoteles-kommentarer materiale for neste generasjon videregående studenter. Dermed var den «skolastiske» framgangsmåten som var så typisk for Middelalderen satt i gang, en tradisjon der hver generasjon lærde skrev egne kommentarer til Aristoteles, oftest tungt influert av forgjengernes kommentarer.
I seinantikken og i den arabiske tradisjonen ble Aleksander holdt opp som den mønstergyldige kommentatoren de andre forsøkte å nå opp til. Han beholdt denne posisjonen helt til Averroës tok over rollen på midten av 1100-tallet.
