Ayler fikk sin første innføring i altsaksofon fra sin far Edward, som var halvprofesjonell saksofonist og fiolinist. De spilte også duetter sammen i kirken, hvor han hentet mye inspirasjon fra.[9] Ayler spilte således tidlig altsaksofon og turnerte i slutten av tenårene med blues-munnharpespilleren Little Walter. Deretter hadde han eget rhythm & blues-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste med i Vest-Tyskland. Der gikk han over til tenorsaksofon.
Karriere
Ayler bestemte seg for å bli i Europa og ble aktiv på musikscenen i Sverige, hvor han innpilte sin første grammofonplate i 1962. Han dukket også opp i København, hvor han blant annet satt inn med Cecil Taylor i Montmartre, og hvor han i 1963 innspilte en kvartettplate – hans siste jazz-plate.
Ayler vendte tilbake til USA og involverte seg i den nye avantgardejazz-scenen, inntil han høsten 1964 returnerte til København og spilte inn livealbumet Albert Ayler Quartet: Copenhagen Live 1964, sammen med Don Cherry, Gary Peacock og Sunny Murray.[10]
Fra midten av 1960-årene var Ayler anerkjent som jazzmusiker i New York.[11] Han ble ofte ledsaget av sin bror, trompetisten Donald Ayler. Deres stil var rabiat frijazz, preget av et voldsomt spirituell patos, som ble understøttet av karakteristiske små temaer med elementer av marsj- og sirkusmusikk.[12]
Da Ayler signerte med Impulse Records i 1966, ble musikken hans offisielt anerkjent og fikk en ny legitimitet i jazzmiljøet. Den ble dermed også mer tilgjengelig for et større publikum. Blant annet tok han inn sterke elementer av rhythm & blues.[13]
I november 1970, etter å være forsvunnet i et par uker, ble Ayler funnet død i East River i New York. De nærmere omstendigheter er aldri blitt klarlagt.[14]
Diskografi i utvalg
The First Recordings II (Sonet/DIW, 1962) med Torbjörn Hultcrantz, Sune Spångberg
My Name is Albert Ayler (Fontana, 1963)
Bells/Prophecy (ESP-Disk, 1964/1965) med Don Ayler, Charles Tyler, Lewis Worrell, Gary Peacock, Sunny Murray
Spiritual Unity (ESP-Disk, 1964) med Gary Peacock, Sunny Murray
Ghosts (Debut, 1965)
Spirits Rejoice (ESP-Disk, 1965)
New York Eye and Ear Control (ESP-Disk, 1965) med Don Cherry, Roswell Rudd, John Tchicai, Gary Peacock, Sunny Murray
Lörrach/Paris (HatArt, 1966) med Don Ayler, Michel Samson, Bill Fowell, Beaver Harris
Live in Greenwich Village/The Complete Recordings (Impulse! Records, 1965–1967)
.jpg)
