Modell.Modell av en 80 cm jernbanekanon på en modelljernbane.
80 cm jernbanekanon (tysk: 80 cm Kanone (Eisenbahn)) var med sine 1350 tonn den største kanonen som noensinne er blitt bygget.[1] Kun to kanoner, Dora og Schwerer Gustav, ble bygget.
Bakgrunn
I 1934 fikk Krupp i oppdrag å konstruere en kanon som kunne slå ut fortene i Maginotlinjen. For å klare det måtte kanonen kunne slå gjennom 7 meter armert betong eller én meter stålpanser fra en avstand som var større enn det franske artilleriets rekkevidde. Doktor Erich Müller regnet ut at det skulle kreves et prosjektil på ca. 7 tonn, omtrent 80 cm i diameter og avfyrt fra et 30 meter langt ildrør. En slik kanon ville veie minst 1 000 tonn og være betydelig større enn noen kanon som var blitt bygget tidligere. Etter at Adolf Hitler personlig interesserte seg for prosjektet i 1936 tok utviklingen fart og i 1937 begynte man å bygge den første kanonen.
Design
For å bære denne veldige konstruksjonen ville det være nødvendig med en lavett som var betydelig bredere enn hva som kunne transporteres på en normalsporetjernbane. Løsningen ble en lavett som gikk på dobbeltspor og som hadde ikke mindre enn 40 aksler for å fordele den enorme tyngden. Hele stykket kunne demonteres for å fraktes i deler på enkeltspor. Å montere kanonen tok 54 timer og krevde tre parallelle spor. Tiden inkluderte ikke de tre til seks ukene det tok å bygge sporene og den kranen på 110 tonn over sporene som trengtes for monteringen.
Da kanonen var ferdigbygget ble den rullet inn på den kilometerlange, buede banen som skulle brukes for avfyring. Kanonen ble trukket av to synkroniserte D311 diesellok på 690 kW hver. Ammunisjonen ble rullet frem på jernbanevogner og kunne løftes opp på ladebordet av de kranene som fantes bakentil på lavetten.
Bruk
Kanonene ble klare for sent til å settes inn mot Maginotlinjen, men Dora kom til anvendelse under beleiringen av Sevastopol i juni 1942 der den ble satt inn mot sovjetiske kystbefestninger. Sin mest spektakulære innsats gjorde den mot ammunisjonslageret Hvite klippe. Ammunisjonen ble lagret i et fjellrom 30 meter under havbunnen og ble beskyttet av et tak av 10 meter tykk betong. Etter ni avfyrte granater var lageret slått ut.
Etter beleiringen av Sevastopol ble kanonen transportert til prøveskytefeltet i Rügenwalde der den andre kanonen Schwerer Gustav var under utprøvning. De to kanonene kom aldri mer til anvendelse og ble sprengt 14. april 1945 ca. 50 kilometer sørøst for Chemnitz, fordi man ville hindre at de skulle falle i sovjetiske hender.
Referanser
^Gerald Bulls kanon «Big Babylon» skulle ha blitt enda større, men den ble aldri bygget.
