PROFILBARU.COM

331 skvadron
	Basisdata
Land	Norge
Etablert	21. juli 1941
Våpengren	Luftforsvaret
Hovedkvarter	Ørland flystasjon
	Operativt oppdrag
Rolle	Luftkrig
Konflikter	andre verdenskrig

Vis alle koordinater : OSM eller | WikiMap

Hurricane fra 331 skvadron på Skeabrae på Orknøyene i 1941. Piloten foran flyet er Jens Müller.

Spitfire V fra 331 skvadron på RAF-basen Catterick nord i Yorkshire i 1942

På dette bildet er fire av 331 skvadrons sjefer under krigen med: Kaj Birksted (nr. to fra høyre nederst), Rolf Arne Berg (nr. fire fra høyre på andre rad), Leif Lundsten (nr. to fra venstre på andre rad), og Martin Gran (bakerst med lue)

331 skvadron er en av Luftforsvarets skvadroner og er stasjonert på Ørland hovedflystasjon.^[1] Skvadronen er en del av 132 Luftving og er oppsatt med F-35 kampfly.

Historie

Andre verdenskrig

331 (Norwegian) Squadron ble opprettet 21. juli 1941 på den lille RAF-basen Catterick nord i Yorkshire. Den var underlagt Fighter Command. De første flygerne kom over fra Little Norways 1. Jagerving i Canada i slutten av juni. I tillegg hadde flere, blant annet major Odd Bull, vært ved engelske skvadroner siden slutten av mars for å få trening i skvadronledelse. Bull var utpekt som sjef for den nye skvadronen. Skvadronen var fra begynnelsen oppsatt med gamle Hawker Hurricane Mk. I. Men etter en rekke uhell ble det satt ned en kommisjon, som fikk som resultat at RAF raskt byttet ut flyene med fabrikknye Mk. IIb.

21. august ble skvadronen flyttet til Castletown, ikke langt fra Thurso, i Skottland. Skvadronen ble erklært operativ 10. september. Hovedoppgave var luftforsvar av britenes flåtebase på Scapa Flow, samt beskyttelse av konvoitrafikken i Atlanterhavet. Beliggenheten viste seg lite gunstig for gjennomføring av oppgavene den var tildelt, så i september flyttet skvadronen til Skeabrae på Orknøyene. I perioden på Skeabrae hadde skvadronen detasjementer på Sumburgh Head, Peterhead og Dyce.

I november fikk skvadronen sine første Spitfire Mk. IIa. Disse ble erstattet med Mk. Vb i mars 1942.

I mai 1942 skulle skvadronen igjen på flyttefot. Nå skulle den overføres til 11. Group og delta i forsvaret av London. Den nye basen het North Weald og lå i Essex.

I januar 1942 hadde Little Norways 2. Jagerving flyttet fra Canada til Storbritannia. Den ble opprettet som 332 (Norwegian) Squadron på Catterick 21. januar 1942. I juni kom også denne skvadronen til North Weald.

Høsten 1943 ble det arbeidet med planer om overføring av skvadronen fra Fighter Command til nyopprettede 2. Tactical Air Force (2. TAF). I den forbindelse ble luftvingen 132 (N) Airfield opprettet på North Weald. I tillegg til de to norske skvadronene, besto vingen fra mars 1944 av britiske 66 Squadron RAF.^[2] Med opprettelsen oppsto krav om økt mobilitet, da enheten var planlagt brukt fra midlertidige feltflystriper på Kontinentet.

I mars 1944 begynte overføring til Spitfire Mk. IX LF, samtidig som man gjorde klar for å flytte fra North Weald. I april 1944 ble vingen overført til Bognor flyplass ved kanalkysten, før ny flytting i juni til Tangmere. I juli ble Mk. IX LF-flyene erstattet med Mk. IXb.

I august 1944 ble begge skvadronene overført til Frankrike, senere Belgia og Nederland. Mot slutten av krigen var oppgavene hovedsakelig angrep mot tyske bakkemål. I april 1945, mens skvadronene lå ved en feltflyplass ved Twente i Nederland, ble vingen avløst og overleverte alt materiell inklusive fly til to andre skvadroner. Få dager senere var mannskapene tilbake på North Weald. Der ble skvadronene satt opp med nytt materiell med henblikk på mulige kamper i Norge.

132 Wing, der 331 skvadron inngikk sammen med 332 skvadron, ble under andre verdenskrig kreditert 180 1/2 ødelagte, 25 1/2 sannsynligvis ødelagte og 123 skadde fiendtlige fly. I tillegg ble skvadronene kreditert 381 ødelagte motorkjøretøyer, 62 lokomotiver, 70 jernbanevogner, 13 stridsvogner, 134 motorsykler, busser og stabskjøretøyer, 20 pansrede kjøretøy, 96 pansrede jernbanevogner, 132 hestetrukne kjerrer, 5 traktorer, 8 troppetransportkjøretøy, 6 drivstofftransporter, 68 varebiler, 21 prammer, 10 andre typer båter og ett ammunisjonsdepot.

Tapene til vingen besto av 72 drepte, 40 av dem fra 331, 11 holdt som krigsfanger, samt to henrettet etter flukt.^[3]

I Norge

Skvadronen ble overført til Norge ved krigens slutt, fortsatt som en avdeling av RAF frem til 21. november 1945 da den offisielt ble overført til Luftforsvaret. Dagen etter ble skvadronen formelt nedlagt.

Etter å ha vært nedlagt en periode, gjenoppsto skvadronen i mars 1947. Fra mai 1948 til januar 1949 mottok skvadronen 12 Vampire F Mk III, og ble delt opp i to vinger, en Spitfire- og en Vampireving. Da 336 skvadron ble opprettet, ble Vampire-flyene overført dit. Samtidig ble skvadronen med de gjenværende Spitfire-ene flyttet til Værnes flystasjon.

I 1951 ble Spitfire faset ut, og i november ble skvadronen igjen nedlagt. I juli 1952 ble den opprettet igjen, med 12 Harvard som opprinnelig hadde vært ved 334 skvadron. I forbindelse med gjenopprettelsen hadde skvadronen flyttet til Sola flystasjon. Det var allerede klart at skvadronen skulle motta F-84G Thunderjet, og de første ble hentet på Kastrup i august. 331 ble erklært operativ med de nye flyene i april 1953.

I august 1955 flyttet avdelingen til Bodø flystasjon. I 1958 var 331 operative med North American F-86 Sabre og kunne nå foreta identifiseringer og avskjæringer i mørket og i dårlig vær. Lockheed F-104 Starfighter ble innfaset i august 1963, men ble omstridt på grunn av høye tapstall. Norge mistet totalt 7 av 19 Starfightere, og fire flyvere omkom.

F-16 og F35

I 1975 bestilte Luftforsvaret General Dynamics F-16 og i juni 1981 mottok skvadronen de første flyene, som ble jevnlig oppdatert frem til utfasingen i 2021.^[4]^[5]

1. august 2023 ble skvadronen reaktivert som en F-35 skvadron.^[6]

Skarpe operasjoner

I 1999 deltok skvadronen på slutten av operasjon Allied Force på Balkan, der de utførte luftpatruljering, eskorte og jagersveip over Bosnia og Albania.^[7]

Under Enduring Freedom operajonen deltok avdelingen med F-16 i 2002 til 2003 og under ISAF i 2006.^[8]

I 2011 deltok skvadronen i operasjonene Odyssey Dawn og Unified Protector over Libya.^[9]

Fly i 331 skvadron

I 1957 fikk skvadronen North American F-86 Sabre.
I 1963 kom de første Lockheed F-104 Starfighter til 331 skvadron.
I 1981 kom General Dynamics F-16.
I 1983 ble Starfighter faset ut.
I 2017 kom Lockheed Martin F-35 Lightning II.
Ved årsskiftet 2021-2022 ble F-16 faset ut.

Lokaliteter i 331 skvadrons historie

Catterick	54°21′55″N 1°37′11″V
Castletown	58°35′7″N 3°20′51″V
Skeabrae	59°3′47″N 3°16′8″V
North Weald	51°43′10″N 0°9′10″Ø

Skvadronsjefer

Odd Bull, juli 1941 til januar 1942
Helge Mehre, januar til september 1942, april til mai 1943
Kaj Birksted, september 1942 til april 1943
Rolf Arne Berg, mai til oktober 1943
Arne Austeen, oktober 1943 til mars 1944
Leif Lundsten, mars til juni 1944
Martin Gran, juni 1944 til mars 1945
Nils Ringdal, mars til juli 1945
Ragnar Isachsen, august 1945 til januar 1946

Referanser

^ Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
^ Meyer, s. 333
^ Mohr/Henriksen s. 58
^ «Alle «visste» at krigen ville komme etter Norges Nato-medlemsskap. Det gikk ikke som forventet.». www.aftenposten.no. Besøkt 4. desember 2022.
^ «Historie | 331 Skvadron 80 år – 1941-2021». Besøkt 4. desember 2022.
^ Stranden, Ingrid Lindgaard (15. juni 2023). «Har fylt opp én skvadron, nå etableres en til». NRK. Besøkt 16. juni 2023.
^ «F-16 Units - RNoAF 331st skvadron». www.f-16.net. Besøkt 4. desember 2022.
^ «F-16 Units - RNoAF 331st skvadron». www.f-16.net. Besøkt 4. desember 2022.
^ «Fra ferie til krig på under en uke». www.aftenposten.no. Besøkt 4. desember 2022.

Kilder

Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994. Tom Arnheim (red) Oslo 1994
Flyvåpnene i den 2. verdenskrig – Jagerflyene. Helge Mehre, 1986)
Wilhelm Mohr – On World War II (Dag Henriksen, Tapir 2009) ISSN 1502-007X

Litteratur

Spitfire Saga, Pionertid, Bind I (Cato Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2009) ISBN 978-82-998071-0-4
Spitfire Saga, Sommeren 1942/Dieppe, Bind II (Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2009) ISBN 978-82-998071-1-1
Spitfire Saga, Full innsats, Bind III (Guhnfeldt, Wings Forlag AS, Oslo 2010) ISBN 978-82-998071-2-8
Spitfire (Helge Mehre, 1982) ISBN 82-00-06284-8
Flyvåpnene i den 2. verdenskrig – Jagerflyene (Helge Mehre, 1986)
Høk over høk (Svein Heglund, Wings 1995) ISBN 82-992194-2-6
Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945 (Fredrik Meyer, Gyldendal 1973) ISBN 82-05-05609-9
Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. Mot overtak i luften – Bind IV, 2013, Wings. ISBN 9788299807135
Cato Guhnfeldt, Spitfire Saga. 132 Wing/Invasjonen; Bind V, 2014, Wings. ISBN 9788299807142I