1789 i Sverige

1789 i Sverige

År i Sverige

1788 | 1789

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk |

Teknologi og vitenskap Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Begivenheter i året 1789 i Sverige.

Statsleder

• Monark – Gustav III, konge (1771–1792)

Hendelser

• 7. januar – Oberst Johan Henrik Hästesko blir arrestert for å ha vært involvert i Anjalaforbundet.
• Januar – Gustav III innkaller Sveriges ståndsriksdag til Stockholm.
• 21. februar – Sverige vedtar en ny grunnlov, Förenings- och säkerhetsakten, tross adelens protester. Den innebærer at kongen alene kan beslutte om krig og fred og hvor mange medlemmer riksrådet får kalle inne. Derfor avskaffer Gustav III rådet fullstendig.
• April - Sveriges ståndsriksdag blir oppløst.
• En gruppe støttet av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina, Fredrik Adolf, hertug av Östergötland og Gustaf Adolf Reuterholm forsøker å bruke misnøyen blant adelen med krigen og Förenings- och säkerhetsakten til å avsette kongen til fordel for hans bror hertug Karl, men mislykkes.^[1]
• Mai - Högsta domstolen blir opprettet.
• 12. mai - Stjärnorps slott brenner ned.^[2]
• 15. mai – Rikets allmänna ärendens beredning dannes.
• 13. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Porrassalmi. Dette er den første svenske seieren i et feltslag siden Karl XIIs tid.
• 19. juni – Svenskene beseirer russerne i det andre slaget ved Porrasalmi.
• 28. juni – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Uttismalm.
• 9. juli – Danmark avgir en nøytralitetserklæring og drar seg dermed ut av den svensk-russiske krig, etter internasjonalt påtrykk.
• 15. juli – Svenskene beseirer av russerne i slaget ved Kaipiais.
• 21. juli – Svenskene beseirer russerne i slaget ved Parkumäki.
• 26. juli – Sjøslaget ved Öland, mellom de svenske og russiske marinene, slutter uavgjort.
• 15. august – Artilleriduellen ved Korkiansaari holme, mellom den svenske og russiske marine, slutter uavgjort.
• 24. –25. august – Skärgårdsflottan beseirer den russiske marinen i det første sjøslaget ved Svensksund.
• - En stor gruppe kvinnelige medlemmer av hoffet og aristokratiet, etter eksempel av prinsesse Hedvig Elisabet, prinsesse Sofia Albertina og Jeanna von Lantingshausen, utøver en sosial boikott mot monarken i protest mot Förenings- och säkerhetsakten.^[3]
• - Riksgjeldskontoret (riksgäldskontoret) blir grunnlagt.
• - Privilegiene til adelen fra 1723 blir avskaffet.
• - Statens Bønder som betaler skatt får lov til å jakte fritt.
• - Medaljen För tapperhet i fält blir innstiftet.

Fødsler

• 3. januar - Martina von Schwerin, friherrinne^[4], brevskriver, salongsvert og kulturpersonlighet (død 1875)
• 3. desember - Johanna Hård, anklaget for å være pirat (død 1851)
• - Elisabeth Charlotta Karsten, kunstmaler og ballettdanser (død 1856)

Dødsfall

• 9. mai – Anders Johan von Höpken, greve, politiker og riksråd samt kanslipresident 1752–1761 (født 1712)
• 28. april – Johan Floderus, svensk filolog (født 1721)
• 25. mai – Anders Dahl, botaniker, lærling til Carl von Linné (født 1751)
• 21. juni – Samuel Follin, kyrkoherde (født 1717)
• 21. august – Johan Ludvig Hård, greve og general (født 1719)
• - Françoise Marguerite Janiçon, forfatter (født 1711)
• - Hedvig Löfwenskiöld, poet (født 1736)

Referanser

1. My Hellsing (2013). Hovpolitik. Hedvig Elisabeth Charlotte som politisk aktör vid det gustavianska hovet (Court Politics. Hedvig Elisabeth Charlotte as a political actor at the Gustavian court) Örebro: Örebro universitet. ISBN 978-91-7668-964-6(in Swedish)
2. «Värmlands brandhistoriska klubb». Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). 
3. Hedvig Elisabet Charlotta; Bonde Carl Carlson (1907). Hedvig Elisabeth Charlottas dagbok. 3, 1789-1792. Stockholm: Norstedt. Libris 8207714
4. Friherrinne hos naob.no

Portal: Historie

Autoritetsdata