ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās (عبد الله بن عبّاس; født 619 i aš-Šiʿb nær Mekka, død 688 i Taif i dagens Saudi-Arabia) var en fetter til profeten Muhammed. Han regnes som en av de eldste eksegetene av Koranen, og hans overleveringer respekteres av både sunni- og sjiamuslimer. Innen sunniislam regnes han som en av de mest kunnskapsrike blant Muhammeds følgesvenner.
Ibn ʿAbbās var sønn av Al-ʿAbbās ibn ʿAbd al-Muttalib (Abbasidenes stamfar og yngste bror til Muhammeds far) og Umm al-Fadl Lubaba, søster til Maymuna bint al-Harith, en av Muhammeds senere koner.
Selv om Ibn ʿAbbās var svært ung da profeten døde i 632, har han overlevert mange detaljer fra profeten Muhammeds liv. Han beskjeftiget seg også med førislamsk historie, filologi og poesi. Hans Koran-eksegetiske bidrag er bevart gjennom senere arbeider av At-Tabarī og Ibn Kathir. Ifølge islamske overleveringer var han en Hafiz (en som kunne resitere hele Koranen utenat), og han deltok i kalifatet til Uthman ibn Affan med arbeidet med samlingen og redigeringen av Koran-teksten.