Østre Bærum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Asker og Bærum prosti i Oslo bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet østre del av Bærum kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Haslum kirke.
Hasleims sókn i eystra Bœrgœimi[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet, og Haslum kirke, Haslheims kirkja[2] er en av Bærums to middelalderkirker, hvorav den andre er Tanum kirke i vestre Bærum. Denne korskirken i stein er opprinnelig fra ca. 1190 og hadde allerede i middelalderen gjennomgått endringer og blitt utbygget fra langkirke til korskirke.[3] Det sies også at kirken i tidligere tider hadde en rekke altre — 13 ifølge Norges kirker.[4].
Haslum sogn ble senest ved reformasjonen innlemmet i Asker prestegjeld, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[5] Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Haslœims kirkja, og er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Øster Bærumb sougen i Aggers fougderie.
Ettersom de tilhørte et annet tinglag enn hovedkirken i Asker prestegjeld, dannet Vestre og Østre Bærum sogn grunnlaget for Bærum formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Etter kgl.res. av 4. september 1893,[6] gjeldende fra 1. januar 1894, ble det vidløftige Asker prestegjeld delt i tre, ved at Vestre og Østre Bærum prestegjeld ble skilt ut som egne prestegjeld. I Østre Bærum med Høvik kirke som hovedkirke og Haslum kirke som anneks.[5]
Ved forskrift av 3. juli 1953 ble Østre Bærum prestegjeld delt i to, ved etableringen av Haslum og Høvik prestegjeld.[7]