Boullée studerte under Jacques-François Blondel, Germain Boffrand og Jean-Laurent Le Geay, som lærte ham hovedstrømmene i fransk klassisk arkitektur i det 17. og 18. århundre, og nyklassisisme som utviklet seg etter midten av århundret.
Det var som lærer og teoretiker ved École Nationale des Ponts et Chaussées mellom 1778 og 1788 at Boullée hadde sin største innflytelse ved at han utviklet en særegen abstrakt geometrisk stil inspirert av klassiske former.[trenger referanse] Hans arbeid var preget av å utelate all unødvendig ornamentikk, men oppblåste geometriske former til stor skala og gjentagende elementer som søyler i stort omfang.[trenger referanse]
Hôtel de Brunoy, ca. 1780
For Boullée var regularitet, symmetri og versjoner den gylne regel for arkitektur.[trenger referanse]
Isaac Newtons kenofta
Boullée, Newtons Cénotaphe (1784)
Boullée fremmet idéen om at arkitekturen skulle være uttrykksfull, en lære som hans kritikere kalte architecture parlante («snakkearkitektur»), som var et viktig element i Beaux-Arts-arkitektoniske opplæring på 1800-tallet.[trenger referanse] Hans stil vises i hans forelegg til kenotafen for den engelske vitenskapsmannen Isaac Newton. Bygningen i seg selv er en 150 meter høy kuppel omgitt av to store barrierer omringet av hundrevis av sypresser. Selv om gravmælet aldri ble bygd, har hans design blitt stående og sirkulert mye i profesjonelle kretser.[trenger referanse]
Salon for Hôtel de Tourolles
Boiseries stil dateres ofte til midten av 1760. Spørsmålet ble drøftet i L'Avant-coureur 21. januar 1761, og den må ha bitt gjennomført i 1758-5 [8]. Hôtel de Tourolles i Marais-distriktet er nå ombygget for Charles-Dominique Tourolle.
Hôtel Alexandre
Hôtel Alexandre eller Hôtel Soult, Fue de la Ville l'Évêque, Paris (1763-1766), er det eneste gjenværende av Boullées arbeider i Paris. Det ble bygget for finansmannen André-Claude-Nicolas Alexandre.[9] På dens æresgårdsplass står fire korintiske søyler innebygd mot en utsparing i veggen for skape illusjonen av en port. Rundt dørene i hjørnene på gårdsplassen er det adskilte arkitraver innebygd i veggen over døråpninger, mens det over er et ovalt okseøye vindu drapert med girlander som ble et fellestrekk ved den neoklassiske stil.[trenger referanse]
Boullées forkjærlighet for grandiose uttrykk førte til at han ble karakterisert som både stormannsgal og visjonær.[trenger referanse] Hans fokus på polaritet og bruk av lys og skygge var svært innovativt, og fortsetter å påvirke arkitekter til denne dag.[trenger referanse]
Han ble "gjenoppdaget" i det 20. århundre, og har influert de siste arkitekter som Aldo Rossi.[trenger referanse]
Bibliografi
Boullée & visionary arvhitecure ed. Helen Rosenau, Pub. Harmoni Bøker, New York, 1976 ISBN 0-85670-157-2.
Boullée ' s Treatise on Arvhitecture av Étienne-Louis Boullée, ed. av Helen Rosenau, pub. Alec Tiranti, Ltd. London: 1953 Første Utgave
Étienne-Louis Boullée(1728-1799: Theoretican og Revolutioary Arvhitecture) av Jean Marie Perouse De Montclos, pub.George Braziller; ISBN 0-8076-0672-3; (februar 1974)
Visionary Architects: Boullée, Ledoux, Lequeu av Jean-Claude Lemagny, pub. Hennessey & Ingalls; ISBN 0-940512-35-1; (juli 2002)
Patricia Likos Ricci, "Lux ex Tenebris: Étienne-Louis Boullées Cenotaph for Sir Isaac Newton," Proceedings of the Fourth International Conference on The Inspirasjon og Astronomicals Phenomena, Magdalen College, Oxford University. (Bristol, UK: Canopus, 2005) 355-370.
Robin Middleton, "Boullée and The Exotic," AA-Filer, 19 (1990), pp. 35–49.
Svend Eriksen, Early Neo-Classisim 1974). (London: Faber) oversatt av Peter Thornton.
