Åpen folkekirke er den første[3][4][5] organisasjonen som har formulert en plattform[6] og et valgprogram[7], og stilt egne lister til bispedømmerådsvalg i de fleste bispedømmene i Den norske kirke. Dette skjedde første gang i Kirkevalget i 2015. Da stilte Åpen folkekirke lister i 9 av de 11 bispedømmene.[8][9]Åpen folkekirke har vært den største listen i Den norske kirke i alle valgene etter 2015.
Bakgrunnen for initiativet til dannelsen av Åpen folkekirke var flersidig, men oppstarten i 2014 ble utløst av at Kirkemøtet 8. april det året ikke kom fram til noe vedtak om kirkelig vigsel for likekjønnede ektepar.[10][11] I tillegg til engasjementet for dette temaet, var initiativtagerne opptatt av å utvikle kirkedemokratiet og å sikre en egentlig åpen folkekirke, også når Den norske kirke skulle skilles fra staten.[12]
Åpen folkekirke ble stiftet 11. juni 2014 ved et stiftelsesmøte i Oslo. Et styre med leder Sturla Stålsett, nestleder Marianne H. Brekken, fem andre styremedlemmer og to varamedlemmer ble valgt.[13] Vedtektene som ble formulert, definerer blant annet organisasjonens formål.[14]
Medlemmer i Åpen Folkekirke på årsmøtet 2019.
Siden 2015 har den landsdekkende organisasjonen avholdt årsmøter med debatt om plattform og valgprogram, samt valg av styre.[15]
I Kirkevalget 2015 stilte Åpen folkekirke lister i 9 av 11 bispedømmer i valget av leke[17] representanter til bispedømmerådene. Medlemmene i bispedømmerådene utgjør også Kirkemøtet i Den norske kirke. Her fikk Åpen folkekirkes lister 61,77% av stemmene (231 349 av 374 534). Medlemmer av Åpen Folkekirke stilte på Nominasjonskomiteens lister i Stavanger bispedømme og Bjørgvin bispedømme (de eneste listene til valg i disse bispedømmene), og fikk andeler av personstemmene som antyder en oppslutning om Åpen folkekirkes program på henholdsvis rett under 50% og rundt 66%.[18]
På årsmøtet 7. januar 2016 ble Gard Sandaker-Nielsen, leder av Oslo bispedømmeråd,[19] valgt til leder av Åpen folkekirke for to år etter Sturla Stålsett.[20] Sandaker-Nielsen ble gjenvalgt i 2018[21], og i 2022. Fra 2022 gikk Gard Sandaker-Nielsen inn i et fulltidsverv som leder av Åpen folkekirke.[22]
På det første Kirkemøtet etter Åpen Folkekirkes valgseier ble Kristin Gunleiksrud Raaum 11. april 2016 valgt til leder for Kirkerådet. Hun er valgt inn i Oslo bispedømmeråd fra Åpen Folkekirkes liste.[23] Åpen folkekirkes medlemmer er 2016-2020 i flertall i Kirkerådet.[24][25]Kristin Gunleiksrud Raaum ble gjenvalgt i 2020 og sitter til 2024. Raaum meddelte at hun ikke stilte til gjenvalg som kirkerådsleder i 2024.[26]
I løpet av valgperioden 2016-2019 har det blitt etablert regionlag med egne styrer for Åpen Folkekirke i alle bispedømmer.[27] Disse har i henhold til vedtektene gjennom nominasjonsprosesser stilt lister i alle 11 bispedømmer til Kirkevalget i 2019.[28][29][30] Disse listene stilles til valg av leke medlemmer til bispedømmerådene og dermed samtidig til Kirkemøtet.
Arbeidet med å utarbeide en ny vigselsliturgi for likekjønnede ble formelt satt i gang av Kirkemøtet 11. april 2016.[31] På Kirkemøtet 30. januar 2017 kunne Åpen folkekirke feire vedtaket om en ny vigselsliturgi for alle ektepar, både par av likt og ulikt kjønn.[32] Dette kom i stand takket være Åpen folkekirkes valgseier i 2015, men ble vedtatt med et flertall som strakk seg langt bredere enn Åpen folkekirkes representanter blant lekfolk, prester og biskoper. Vedtaket ble fattet med 83 mot 29 stemmer. Bispekollegiet var en viktig premissleverandør for vedtaket, som innebærer at det er et uttalt rom for to ulike syn på ekteskapet i Den norske kirke. Den nye vigselsliturgien skal kunne brukes i alle kirker i landet, men prester i kirka har rett til å reservere seg fra å forestå vielse. Den gamle liturgien kan fortsatt brukes av par som ønsker det.[33]
Under kirkemøtet i 2023 vant Åpen folkekirkes ståsted i saken om muligheten å kunne vektlegge likekjønnet samliv i ansettelser i kirken. Dette var et betent tema som skapte stor debatt i Den norske kirke i forkant av voteringen. Søndag 6. august 2023 ble endringen om å gå bort fra ordningen vedtatt med et overveldende flertall.[34]
I 2023 ble Sandaker-Nielsen valgt som Åpen folkekirkes kandidat til å ta over kirkerådsledervervet etter Kristin Gunleiksrud Raaum.[35]Ved kirkevalget i 2023 fikk Åpen folkekirke 45,4% av stemmene og 34 medlemmer i Bispedømmerådene og på kirkemøtet.[36] Valget var historisk ettersom det var første gang et nasjonalt demokratisk valg benyttet seg av både fysisk og digital stemmegivning.[37]
^Lek betyr 'ikke geistlig', i denne sammenhengen 'ikke en prest som er ansatt i kirka'. Til bispedømmeråd velges i tillegg til sju leke representanter, også en geistlig kirkelig ansatt (altså en prest) og en lek kirkelig ansatt (altså en som jobber i kirka, men ikke er prest). Biskopen er fast medlem av bispedømmerådet.[16]
