«Grace Dieu» ble sjøsatt i 1418 som flaggskip for kong Henrik V av England og var da et av de største skip i sin tid. Det seilte kun på en eneste tur, og tilbrakte det meste av sin virketid fortøyd i elven Hamble i Hampshire, ikke langt fra Southampton hvor «Grace Dieu» bygd. Skipet ble truffet av lynet i 1439 og brant opp. Navnet er fransk og betyr «Guds nåde».
Formgivning og konstruksjon
Skipet ble bygd i en trelags, klinkbygd design[2] av William Soper, en borger i Southampton og klerk av Kongens skip. En dokk ble bygd spesielt for denne konstruksjonen i nærheten av Town Quay i Southampton.[3]
Levningene av «Grace Dieu» antyder at det ble bygd i all hast. Det var åpenbart ikke bygd for å se bra ut; en del av plankene og ribbene er grovt fullført. Det var en stort skip, enormt for sin tid, bygd med 2735 eiketrær, 1145 bøketrær og 14 asketrær. Det ble montert 12 kanoner. Forstavnen steg litt over 15 meter over vannlinjen, noe som ga en stor og høy plattform for bueskyttere mot særlig lavere skip. Det var 15,2 meter bred, noe som gjorde den lik i størrelse med HMS «Victory» og dobbel så stor som «Mary Rose». «Grace Dieu» ble klinkbygd i tre lag, det vil si at tre planker ble naglet sammen med en lang jernnagle for å gi et tykt, forsterket skrog, tettet mot vannlekkasjer med tjære og mose mellom plankene. Skipsbyggerne og tømmermenn som arbeidet på skipet mellom 1416 og 1418 var erfarne med skipsbygging. De benytte genuesisk skip og omarbeidet disse til nordeuropeiske prinsipper i konstruksjonen. Det må ha likevel ha vært et arbeid preget av prøving og feiling, noe som forklarer den grove eller primitive tilstand på plankene.[4]
Skipet ble bestilt i 1416 for å kunne gå til kamp mot genuesisk karakker,[3] og ble ferdigstilt i 1418 som et av det største treskip i sin tid. Skipet var 66,4 meter langt. Vekten er beregnet til mellom 1 400 tonn[3] og 2 750 tonn.[1] To andre skip, «Valentine» og «Falcon», ble bygget som eskorteskip.[3]
Problemet med «Grace Dieu» var at på den tiden da det kom i operativ tjeneste i 1420 var de målsettingene som var utslagsgivende for at skipet ble bygd ikke lenger relevante. England hadde kontroll over kanalen mellom England og Frankrike. Fredsavtalen i Troyes den 21. mai 1420 slo fast at Henriks arvinger skulle kunne etterfølge Karl IV som konge av Frankrike. «Grace Dieu» fungerte som en nyttig påminnelse til utenlandske besøkende at England hadde teknologien og den politiske viljen til å kreve herredømme over havene.[4]
Sjøreisen i 1420
«Grace Dieu» og hennes eskorteskip synes å ha seilt kun en eneste gang. Det var i 1420 under kommando av Hugh de Courtenay, jarlen av Devon.[3] Ekspedisjonen førte til mytteri blant mannskapet kort tid etter at skipet hadde forlatt havnen i Southampton og ble omdirigert til St. Helens på Isle of Wight.[3]
Tjeneste etter Henrik Vs død og tap
Da Henrik V døde i 1422 ble hans skip behandlet som hans private eiendom framfor å tilhøre den engelske marine. Mange av dem ble solgt for å betale hans gjeld.[4]
I 1430 spiste William Soper, nå med ansvar for administrasjonen av hele den engelske marinen, med kommandanten av den florentinske handelsflåten om bord på «Grace Dieu».[4] Deretter ble skipet fortøyd i elven Hamble. Dets master var blitt fjernet og alt utstyr da det ble truffet av lynet i 1439, og brant ned til vannlinjen.[3]
Gjenoppdaget
Levningene av «Grace Dieu» er fortsatt i elven Hamble ved Bursledon i nærheten av Southampton i Hampshire. Fram til 1933 var det antatt at vraket var en dansk galei eller et handelsskip fra 1800-tallet, men i dette året ble det foretatt en skikkelig undersøkelse som fastslo den virkelige identiteten til vraket og skipets store størrelse.[1] Stedet ble utstedt til beskyttelse under loven om behandling av skipsvrak (Protection of Wrecks Act 1973) den 5. februar 1974. Det ble undersøkt av TV-kanalen Channel 4sarkeologiske program Time Team i 2004 for visning i 2005.
