Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Zhu Bajie (kinesisk: 猪 八戒; pinyin: Zhū Bājiè), også kalt Zhu Wuneng, er en viktig figur i den kinesiske romanen Reisen mot Vest fra 1500–tallet. I romanen er han en av de tre hjelperne til Xuanzang. Zhu betyr "svin", og Bajie betyr "åtte forskrifter". Buddhistiske lærde mener at begge uttrykkene er relatert til "Śīla pāramitā". I mange engelske versjoner av historien kalles Zhu Bajie "Pigsy" eller "Pig".
Zhu Bajie er en kompleks og utviklet figur i romanen. Han ser ut som et forferdelig monster, en del menneske og en del gris, og får ofteseg selv og hans følgesvenner i trøbbel gjennom sin dovenskap, klønethet og tilbøyelighet til å jakte etter vakre kvinner. Han er sjalu på følgesvennen Sun Wukong og forsøker alltid å bringe ham ned.
Hans buddhistiske navn "Zhu Wuneng", gitt av Bodhisattva Guanyin, betyr "gris (reinkarnert) som er klar over evnen" eller "gris som stiger til makten", en henvisning til at han verdsetter seg så mye at han klarer å glemme sitt eget grisete utseende. Tang Sanzang ga ham kallenavnet Bājiè som betyr "åtte begrensninger, eller åtte bud" for å minne ham om hans buddhistiske diett.
I den opprinnelige kinesiske novellen kalles han ofte dāizi (呆子), som betyr "idiot". Sun Wukong, Xuanzang og forfatteren refererer konsekvent til ham som "idiot" i løpet av historien. Bodhisattvas og andre himmelske vesener refererer vanligvis til ham som "himmelsk markløper", hans tidligere navn da han var en himmelsk marskalk.
